Vitnet om Jesus på mopeddrosja
Vitnesbyrdene var mange da lærefellesskapet Agenda 1 (A1) nylig hadde lederdager i Malis hovedstad, Bamako. – Det var fantastisk å høre dem fortelle om sin tro og hva Agenda1 betyr for deres menigheter, forteller Therese Glendrange.
Tekst og foto: Normisjon – Publisert: 24.03.2025
Therese Glendrange var utsending for Normisjon i Mali i 20 år fram til i fjor, og jobber nå delt som utsending og landansvarlig for Vest-Afrika. I vinter var hun tilbake i landet for en kortere periode og var blant annet med på lederdager i Bamako.
Et av vitnesbyrdene hun gjerne vil formidle videre er fra Funeke Danfaga, en gammel pastor, som tok mopeddrosje og for å komme seg til undervisningen.
– Mens han satt bak på mopeden klarte han å fortelle så mye om Jesus, at sjåføren spurte om han kunne bli kristen da de kom fram. Sjåføren ble med ham inn, og Funeke og en annen mann fikk en samtale med ham. De fikk også telefonnummeret hans slik at han kunne kontaktes senere, forteller hun, og fortsetter:
Bibelen i farger
– En av damene på lederdagene fortalte at det er vanskelig å være en kristen der hun bor Dersom hun går rundt med en synlig bibel under armen, er det mange som ikke vil hilse på henne. Men nå har hun fått en bibel som består av tøystykker i ulike farger. Den har hun i lomma og tar den ofte fram og begynner å fikle med den som med et lommetørkle. Folk spør hva det er, og da svarer hun at det er en bibel. Det har ført til at mange har fått høre evangeliet, men det er vanskelig for menneskene å bli kristne der hun bor.
Landsbysjefen vil bli kristen
– En annen deltaker fortalte at Agenda1 har vekket opp kirken deres og at de har dannet en evangeliseringsgruppe, forteller Therese videre:
– Evangeliseringsgruppa valgte ut noen landsbyer som de skulle dra til. Før de reiste, hadde de fått tillatelse fra ordføreren og landsbysjefen til å evangelisere. Men dette området er veldig animistisk, og i en landsby møtte de motstand.
En av gruppas medlemmer fortalte videre fra denne turen:
«Da vi kom fram, gikk vi rundt og hilste på alle ansvarlige. De ønsket oss velkommen og viste oss hvor vi kunne ha møtet vårt. Det var et offersted, og hvert år dør en person der. De håpet nok at en av oss skulle dø, men ingenting skjedde.
Menneskene der lyttet til oss, og de var fornøyde med det de hørte. Men så kom en ung mann og truet flere av oss. Ingen reagerte på truslene. Vi bare snudde ryggen til ham. Og det er et Guds under, for vi har noen ganske hissige i menigheten.
Senere kom landsbysjefen og ba oss om å dra hjem. ‹For Guds skyld og for min skyld, avslutt møtet deres nå. Ellers kommer de til å angripe meg!› Landsbysjefen vil bli kristen, men han er redd. Det er tre trollmenn der som holder landsbyen i et jerngrep.
Vi avbrøt møtet, men det var blitt sent på kvelden og vi ville ikke dra hjem. Vi hadde jo både kvinner og barn med oss. Men vi trakk oss tilbake og hadde et lovsangs- og bønnemøte for oss selv. Neste dag dro vi hjem.»
Klippet av tryllemidler
Therese Glendrange forteller videre at det under lederdagene er ei gruppe som lager mat.
– En av damene i gruppa hadde med seg en av døtrene sine, og hun håpet at datteren også kunne være med på kjøkkenet, men de andre damene sa nei. De var mange nok. Hun kunne heller være med på undervisningen, mente de.
Undervisningen der forandret henne, og tryllemidlene hun hadde på seg, klipte hun av. Hun går nå fast i kirken.
– Tidligere hadde hun tenkt å gifte seg med en muslim, men nå er hun fast bestemt på å gifte seg med en kristen, forteller Therese Glendrange.
Vekker kirken
En annen deltaker fortalte også hva Agenda1 betyr for kirken deres: «Kirken vår er blitt mer samlet kirken, og de som har fått undervisning, gir det videre. Før møttes vi bare i kirken, men nå går vi på besøk til hverandre hver søndag. Noen har også begynt å spille fotball med ikke-kristne, og de har fått gode relasjoner.»
– Det er tydelig at Agenda1 er en vekker for kirken, og det har gitt vekst. Nye kirker har blitt plantet i dette området, slår Therese Glendrange fast.