Ventetid i Kathmandu

Knappe dager etter at Liv Wendel endelig fikk plantet bena på nepalsk jord, ble flyplassene stengt og landet gikk inn i ny «lock down».

Etter rundt åtte måneder med venting hjemme i Norge er Normisjons utsending, Liv Wendel, nå tilbake igjen i Nepal. Denne gangen skal hun bo i et nytt område og arbeide på et sykehus i Okhaldhunga-distriktet, øst i Nepal. 

Samtidig herjer også andre bølge av koronapandemien i Sør-Asia. 

– Det føles jo nesten litt som å reise bort uten og se seg tilbake, beskriver Wendel og småler. Hun forteller:

– Jeg kommer meg nok hjem om det trengs, men flyplassene er stengt og det kan ta tid og være vanskelig å komme seg å komme seg av gårde. Jeg kjenner at jeg bare må stole på Gud, og at Han har kontroll selv om det er mye usikkerhet i verden nå. 

Sykehuset hun skal arbeide på er et av to sykehus som eies av organisasjonen United Mission to Nepal (UMN). Okhaldhunga er et av fjorten distrikt i Nepal, og har en befolkning på rundt 150 000-200 000 mennesker.  

Ventetid
Hverdagen i Nepal er stillere enn vanlig, beskriver Wendel, og forteller at hun er glad for å endelig være tilbake selv om hun går fra én venteboble til en annen. 

– Det er noe med å ta vare på dagene som er nå. Ventetid i seg selv kan være viktig selv om en ikke alltid ser det selv der og da. Jeg visste jo at det kunne bli noe venting når jeg først kom frem til Nepal og er takknemlig for at jeg fikk reist når jeg gjorde.

Nå venter hun blant annet på de siste papirene slik at hun kan bli registrert som sykepleier i Nepal, slik at hun kan begynne på reisen til Okhaldhunga. I mellomtiden bor hun i en leilighet i hovedstaden Kathmandu.

Foreløpig er nedstengningene bestemt til å vare frem til 14. juni.

– Jeg har tenkt på de utsendingene som dro ut på misjonsmarken før i tiden, og hvor radikalt valget deres om å reise ut må ha vært. Selv om det er mange restriksjoner og usikkerhet i Nepal nå, kan jeg jo fortsatt snakke med folk i Norge for eksempel. Det kunne de ikke før på samme måte, sier hun.

Ny rolle
I Okhaldhunga skal Wendel følge opp sykepleierstudenter som er i praksis ved sykehuset. 

– Det å få være med å forme nye sykepleiere som skal ut i yrkeslivet opplever jeg som en veldig meningsfull og spennende oppgave. Det er en rolle jeg også har trivdes med i Norge. Jeg er også veldig spent på å få jobbe mer klinisk denne gangen, selv om rollen min nok vil formes litt etter hvert, sier hun. 

Språktimer og trening
Mens hun venter bruker Wendel tiden på språktimer, treningsøkter på hustaket og forbereder seg til arbeidet hun skal være med på i Okhaldhunga. 

Det er mye å be for i Nepal, påpeker hun. 

– Slik det er nå så skal vi helst holde oss inne så mye som mulig. Vi kan kun handle matvarer mellom kl.07-09 på morgenen. Det er lite trafikk i gatene og de aller fleste går med munnbind, beskriver hun og fortsetter:

– Det virker som tiltakene har effekt og at smitten går ned i byene, men det er viktig at vaksiner kommer på plass slik at hele befolkningen kan vaksineres. Mye tyder dessverre på at smitten øker i distriktene. Jeg håper og ber om at situasjonen kommer under kontroll. 

Dersom de foreløpige tiltakene letter, håper Wendel å være på plass på sykehuset i Okhaldhunga i slutten av juni.

Vil du være med og be for Liv Wendel og samarbeidslandet vårt Nepal? Her er noen korte bønneemner som du kan ta med deg: 

Be for ledelsen i landet, helsepersonell i første linje og at landet skal motta flere vaksiner så befolkningen kan vaksineres.