Normisjons handlingsplan

En handlingsplan for heling, oppreisning og forsoning

Handlingsplanen er laget av Normisjon i dialog med ledelsen i Sendt bort.  

Handlingsplanen bygger på de samme hovedpilarene som Misjonssambandet og Sendt bort har utviklet i sin handlingsplan. Målet er at tilbudene til Normisjons misjonærbarn skal være likeverdige med de tilbud Misjonssambandet og Sendt bort har blitt enige om, selv om ikke alle detaljer i handlingsplanene er like. 

Bakgrunn for handlingsplanen

Den norske Santalmisjon/Normisjon har siden starten i 1867 hatt ulike ordninger for misjonærbarn. Den første internatskolen ble opprettet i 1948 i India, og alle internatene var avviklet innen år 2000. 

I disse omkring femti årene har ca. 450 misjonærbarn i vår organisasjon blitt ufrivillig atskilt fra sine foreldre og sendt til internatskole.

Denne adskillelsen påførte mange barn store psykiske belastninger. Normisjons misjonærbarnundersøkelse (2008) viser at så mange som omkring 25% ble utsatt for ulike former for omsorgssvikt og krenkelser. 

Også en del barn som vokste opp på misjonsstasjonen hos sine foreldre har opplevd at de ble valgt bort til fordel for foreldrenes misjonærkall og tjeneste, og ble ikke ivaretatt slik de skulle. Denne handlingsplanen gjelder alle våre misjonærbarn. 

Normisjon har hatt en ordning for oppfølging av misjonærbarn siden 2008. I etterkant av Misjonærbarnundersøkelsen ble det arrangert flere samlinger både for misjonærbarn, foreldre og personalet ved skolene. 

Målsettingen med handlingsplanen

I erkjennelse av at mange fortsatt sliter med vonde minner og følgeskader fra oppveksten som misjonærbarn, har Normisjon i dialog med Sendt bort laget en handlingsplan for å bidra til heling, oppreisning og forsoning. Målsettingen med disse tiltakene er at de som fortsatt bærer belastninger på grunn av sin oppvekst skal bli sett og hørt, få hjelp til å bearbeide sine vonde erfaringer og få bedre forutsetninger for å skape seg et godt og verdig liv.  

Vi vil også tilby samtalehjelp til foreldre og personale på skolene/internatene og komme dem i møte ut fra de behov de har. 

En helhetlig og forpliktende handlingsplan

Målrettede tiltak innenfor følgende fem pilarer er viktig for måloppnåelse:

• Normisjon beklager og tar ansvar overfor sine misjonærbarn
• De som trenger det, får tilgang til et gratis og tilrettelagt helse/samtaletilbud
• Det legges til rette for trygge møteplasser og nettverk
• Mer kunnskap og sikre formidling av misjonærbarnhistoriene
• Ordning for økonomisk oppreisning/erstatning 

Normisjon beklager og tar ansvar overfor sine misjonærbarn

Etter gjennomføringen av misjonærbarnundersøkelsen i 2008, formidlet daværende generalsekretær Rolf Kjøde både muntlig og skriftlig en beklagelse til misjonærbarn, foreldre og personale ved skolene for den urett de på ulike måter hadde vært utsatt for.  

Individuelle samtaler med generalsekretær og/eller personalleder har i årene etter bidradd til å få vonde historier fram i lyset og enkeltpersoner har fått en personlig unnskyldning fra organisasjonen.  

I erkjennelse av at vi ikke når alle personlig, bekrefter generalsekretær Kjetil Vestel Haga denne beklagelse på vår nettside i en video. Normisjon inviterer fortsatt de som ønsker det, til en samtale med generalsekretær Kjetil Vestel Haga (kvh@normisjon.no)og/eller personalleder Else Kari Bjerva (ekb@normisjon.no). Målet med en slik samtale er for Normisjons ledelse å lytte, ta ansvar som organisasjon, gi en personlig unnskyldning og høre hva vi kan bidra med for den enkelte. 

De som trenger det, får tilgang til et gratis og tilrettelagt helse/samtaletilbud

Mange misjonærbarn har ulike grader av plager og traumer etter belastende opplevelser fra barndommen/oppvekst i utlandet. 

Flere opplever at det er vanskelig å få et godt og helhetlig helsetilbud gjennom et offentlig helsesystem. 

Målet med Normisjons helse/samtaletilbud er at det skal være tilgjengelig (kort ventetid) og enkelt å forholde seg til for den enkelte. Videre skal tilbudet være anonymt og livssynsåpent for de som ønsker det. 

Normisjon har inngått avtaler med følgende:

• Fermate samtalesenter, Oslo og Rogaland
• IMI Veiledningssenter, Stavanger
• Trondheim Samtalesenter, Trondheim
• Samtaleverkstedet, Sandnes
• To privatpraktiserende psykologspesialister, en i Kristiansand og en i Oslo
• Senter for krisepsykologi i Trondheim
• Klinikk for krisepsykologi i Bergen

Framgangsmåten for timebestilling står beskrevet på Normisjons nettside for misjonærbarn: Våre samtaletilbud – Normisjon og på www.sendtbort.no

• Kostnaden dekkes av Normisjon. Dersom samtalepartner/behandler sammen med misjonærbarnet mener det er behov utover 20 timer, tar samtalepartner/behandler det opp med organisasjonen. 
• Dersom reise tilbake til oppvekstland anbefales av behandler/samtalepartner som del av en bearbeiding av vanskelige barndomsopplevelser, dekker Normisjon dette etter avtale. 
• Tilbudene skal evalueres halvårlig og eventuelt justeres.  Dette samtaletilbudet er også åpent for foreldre og personale ved skolene våre som har behov for noen å samtale med omkring de valg de tok og de erfaringene de gjorde da de var ansatt. 
• Normisjon vil vurdere å utvide tilbudet hvis det blir behov for det.
• I samarbeid med Sendt bort og andre organisasjoner tilrettelegges det også for seminarer, kurs og gruppesamtaler.

Det legges til rette for trygge møteplasser og nettverk

Erfaring viser at mange misjonærbarn har behov for trygge møteplasser og fellesskap for erfaringsutveksling, læring og selvhjelp.

Et slikt behov kan imøtekommes med egne samlinger eller samlinger i samarbeid med Sendt bort, andre misjonsorganisasjoner og/eller egnede institusjoner om etablering/gjennomføring av:

• Fysiske fagsamlinger
• Digitale kurs og temakvelder
• Digitale nettverksgrupper
• Lokale fysiske grupper
• Tilrettelagte samlinger for foreldre
• Tilrettelagte samlinger for ansatte

Normisjon dekker deltakelse på en til to fagsamlinger i året per misjonærbarn, uavhengig av hvem som er arrangør, med fratrekk av en egenandel. 

Økt kunnskap og formidling av misjonærbarn-historiene

Mer forskning og undersøkelser er viktig for å øke kunnskap og forståelse rundt det å vokse opp som misjonærbarn i utlandet.

Normisjon vil oppmuntre og legge til rette for:

• at misjonærbarn får trygge rammer for å kunne formidle sin egen historie knyttet til det å vokse opp som misjonærbarn.
• at misjonærbarn-historien kan arbeides med, løftes fram og belyses i et bredt perspektiv

Normisjon vil samarbeide med Sendt bort, andre misjonsorganisasjoner og/eller egnede institusjoner med sikte på:

• Økt forskning knyttet til det å vokse opp som misjonærbarn
• Å bidra til og gjennomføre nye kartlegginger/undersøkelser
• Å bidra til kartlegging av statens rolle
• Å gi støtte til å samle og formidle misjonærbarns fortellinger
• Nettverksbygging, kurs/temakvelder, utvikling av digitale ressurssider, etc.

Mulighet for individuell oppreisning

• En individuell oppreisning skal bidra til å bøte på skader som har oppstått på grunn av belastende opplevelser (tort og svie).
• Alle mennesker bærer på erfaringer som har gitt konsekvenser for resten av livet. For noen har belastninger og konsekvenser blitt større enn for andre.
• De som har fått en slik belastning kan søke om å få en symbolsk oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen.
• Søknad bør dokumenteres og underbygges med stor vekt på egenerklæring.
• Normisjon vil tilslutte seg den ordningen som er etablert mellom Sendt bort og Misjonssambandet, som består av et eget utvalg som skal prioritere og avgjøre søknader (2+2+2). Utvalget består av to representanter valgt av Normisjon, to valgt av Sendt Bort i tillegg til to nøytrale fagpersoner (Ane Sofie Tømmerås og Marianne Jakobsen).
• Utvalget jobber etter de samme retningslinjer som etableres i tilsvarende arbeid hos de andre misjonsorganisasjonene (NLM, NMS mfl.)

Det vil legges vekt på bla. følgende i vurderingen av søknader:

• spesielt mange eller lange atskillelser fra omsorgspersoner,
• alder ved atskillelsene
• grad av omsorgssvikt
• at de har vært utsatt for fysisk og / eller psykisk vold
• at de har vært utsatt for seksuelle overgrep, alvorlig vold og/eller krenkelser 
• manglende adekvat oppfølging ved dødsfall i kjernefamilien
• at de uavhengig av konkrete forhold som nevnt over har blitt påført store og negative konsekvenser på grunn av andre omstendigheter i oppvekstsituasjonen

 Oppreisningsnivå

Arbeidsgruppen anbefaler at oppreisningsnivåene følger statens rettferdsvederlagsordning: 

• Nivå fra kr 50 000 gradert etter alvorlighetsgrad opp til kr 250 000 for de mest alvorlige sakene
• Ordningen er tenkt subsidiær etter erstatning utbetalt etter andre ordninger

Organisering 

• Normisjons landsstyre vedtar handlingsplanen og eventuelle revisjoner av denne.
• Sendt bort anbefaler handlingsplanen for Normisjons medlemmer i Sendt bort, som gir sin tilslutning/kommentarer til Normisjon. Arbeidet med gjennomføringen av handlingsplanen skjer i samarbeid og dialog med Sendt bort og ved hjelp av Normisjons faggruppe for misjonærbarn.  
• Handlingsplan, retningslinjer, administrering og finansiering av ordningene evalueres årlig.
• I forkant av årlige evalueringer utarbeides en rapport med oversikt over gjennomførte tiltak, en vurdering av tiltakenes effekt og nødvendig justering av tiltakenes finansiering.

Finansiering av tiltakene i handlingsplanen

Tiltakene nedfelt i handlingsplanen og andre aktiviteter som bidrar til formålet med planen, trenger finansiering.

Normisjon vil årlig budsjettere for utgifter knyttet til:

• Helse/samtaletilbud
• Individuell oppreisning
• Fagsamlinger, konferanser og workshops.
• Økonomisk støtte til Sendt bort og andre sammenhenger som: 

• Organiserer nettverk hvor misjonærbarn med Normisjons bakgrunn deltar
• Bidrar til økt kunnskap og historieformidling
• Tar initiativ til og ansvar for organisering av felles møtepunkt, konferanser, workshops, etc.