Medvandreren

I handlingsplanen som ble vedtatt på regionårsmøtet i april vedtok vi at vi skulle ha fokus på medvandring og det å være medvandrer. Når du ser tilbake i livet ditt, er det sikkert en eller flere personer som har betydd ekstra mye for deg.

Det er ikke sikkert de selv var bevisst på at de var medvandrere, men de var der for deg i liv og ord, og brukte tid på deg. De var opptatt av hvordan du hadde det.

Går livet på skinner? Eller har du møtt utfordringer som er tunge å bære alene? Hadde det da vært godt å hatt en person som du kunne dele hverdagens gleder og utfordringer med?

Er du frivillig i kristent arbeid og opplever deg sliten og føler at ingen bryr seg? Tenker du jeg har ingen å snakke med om det som er vanskelig.

I dag er det mange som opplever at alt vi er med på tar så mye tid, og det blir nesten ikke tid til å bygge relasjoner.

Derfor er medvandring viktig. Det handler om å bli sett, oppmuntret og utviklet langs vår livsveg, slik at vi igjen kan bety noe for andre.

Hva er medvandring? I kristen sammenheng dreier det seg om å dele tro og liv over en åpen bibel og bønn for å oppmuntre og utruste hverandre.

Timoteus var en ung mann som hadde en mentor i Paulus. Det kan vi lese om i brevene til den unge Timoteus som den eldre og mer erfarne Paulus skrev.

I boka «Etterlysning: åndelige foreldre» av Torbjørg Oline Nyli, skriver hun at de unge i dag lengter etter voksne som kan se dem, lytte til dem, elske dem og øse av sin livserfaring. Det sier meg at det er ingen aldersgrense i Guds rike. Akkurat dette tror jeg ikke det er så stor bevissthet rund i det kristne miljøer. Jeg opplever at det til tider er liten kontakt mellom generasjonene. De unge holder på med sitt, og de voksne med sitt. Jeg har hørt flere ganger at unge savner en voksenperson som kan være åndelige forelder.

Jeg ønsker å bidra til at vi frimodig kan våge å gå sammen med noen, gjerne unge eller folk på egen alder, for å dele liv og tro. Vi trenger hverandre.