Trodde ikke på Gud
Da Runar Liodden skulle bli konfirmant, var han fast bestemt på å konfirmere seg borgerlig. Men da moren sa nei og det ble kristelig konfirmasjon, fikk livet en helt ny vending.
Tekst: Inga Lill Nyvoll – Foto: Jon Syvert Hjemdal – Publisert: 30.06.23
Artikkelen sto opprinnelig på trykk i misjonsmagasinet Ferskvare nummer 2 2023
Den nye Acta-lederen fra Langesund er knapt ferdig med sin andre uke i jobben. Likevel har han tatt seg tid til en prat med Ferskvare-redaktøren på Teams. 49-åringen har vært prest i 23 år, er gift med Kari Elise Liodden og har fire barn.
Nå som alle barna er blitt voksne, forteller Liodden, åpnet den nye livsfasen opp for et nytt kapittel.
– Først tenkte jeg at dette ikke var noe for meg, men så ble jeg spurt om å ta en uforpliktende samtale med rekrutteringsfirmaet Acta brukte. I forberedelsene til samtalen leste jeg meg opp på hva det kan bety å være en daglig leder. Da kjente jeg at jeg ble veldig interessert, forteller Liodden opprømt.
Fikk erfare fellesskapet
Uka før samtalen med rekrutteringsselskapet hadde Liodden deltatt på The International Soul Children Festival, hvor flere av barna hans er engasjert i kor.
– Jeg fikk oppleve det fantastiske fellesskapet i Spektrum og kjente at dette var noe jeg ville være en del av! Så da sendte jeg inn en søknad, sier Liodden.
Etter flere runder med intervjuer kom telefonen fra styrelederen i Acta med jobbtilbudet.
– Da var det som om en drøm gikk i oppfyllelse, forteller han og smiler.
Ble kristen som konfirmant
Acta – barn og unge i Normisjon har over 600 lokallag hvor tusenvis av unge deltar i kristne fellesskap. Noen henger sammen og spiller dataspill eller synger i kor, andre drar på leir eller lager musikk.
Da Liodden selv var tenåring trodde han ikke på Gud.
– Jeg hadde masse fordommer mot kristne. De virket så seriøse og alvorlige. Jeg savnet humor og liv, begynner Liodden å fortelle:
– Men da jeg motvillig ble konfirmant i kirken så jeg at fordommene mine ikke stemte. Møtet med helt vanlige mennesker som hadde en sterk tro på Jesus framsto veldig ekte for meg, og jeg fikk oppleve budskapet på en ny og levende måte.
Så kom det viktigste året
Nøkkelen til at han er den han er i dag har vært at han ble værende i det kristne miljøet, også etter konfirmanttiden, mener Liodden.
– Jeg fikk nye opplevelser og muligheten til å vokse i troen. Så startet jeg på bibelskole, som ble det viktigste året i livet mitt, forteller han.
Se video hvor Runar Liodden svarer på 15 kjappe spørsmål på vår instagram
– Har ikke alle svarene
Liodden forteller at han både som prest og nå som daglig leder i Acta, håper å se flere tenåringer komme til tro og vokse i troen.
– Hva betyr deg egentlig for deg å få jobbe blant barn og unge?
– Jeg liker veldig godt å være sammen med barn og tenåringer. De har ikke alle svarene, og det skaper ofte mange gode samtaler om tro og liv. De liker å bli sett og hørt, og jeg trives med å se, oppmuntre og lytte, forteller Liodden.
Ikke første møte
Soul Children festivalen var langt fra Lioddens første møte med Acta og Normisjon. Han har vært student på Bibelskolen i Grimstad, som er heleid av Normisjon, aktiv i Storsalen menighet og vært ungdomsleder for unge i Norkirken Drammen de siste syv årene.
– Det er nok summen av alle disse erfaringene som har gitt meg sansen for Acta og arbeidet organisasjonen driver.
På fritida er Acta-lederen glad i å lese bøker, spille sjakk på mobilen og å holde seg i aktivitet. Han ønsker ikke å avsløre om han har noen skjulte talenter, men én spesiell funfact kan han by på:
– Datteren vår ble døpt av Normisjons-veteranen Svein Granerud i Storsalen menighet i Oslo, forteller han og smiler.
Acta i fremtiden
– Hvilke drømmer har du for Acta i fremtiden? Og hva håper du å bidra med?
– Jeg ønsker å støtte hele teamet i Acta og fortsette å skape møteplasser hvor barn og unge kan bli utfordret og utrustet til å følge Jesus. Så håper jeg vi i enda større grad kan anerkjenne foreldrene som de viktigste samarbeidspartnerne våre, og at vi kan gi dem enkle og relevante verktøy til å realisere Actas visjon i hverdagen sin, forteller Runar Liodden.