Du er så lik far din!

Andakt i nr 3-2018 av Hanne Mette G Roås, fritidsforkynner 

Det er ikke så ofte jeg har hørt at jeg ligner på faren min. Det er nok ikke fordi vi ikke har noen likhetstrekk. Men fordi jeg av utseende og fasong er veldig lik min mor og hennes side av slekta. Og slik er det for oss alle. Vi har gener og kromosomer i alle celler i kroppen, som gjør at vi er den vi er. Et resultat av hvem som er vår mor og far. Ungene mine er adoptert. Heldige meg har fått to flotte unger sammen med mannen min. Men de har noen andres gener. Derfor har vi opp gjennom deres barndom og ungdom av og til pratet om arv og miljø. Noen ganger som spøk og noen ganger med alvor.

Som kristne tror vi at Gud har vært med oss, at vi er ønsket og fulgt av Ham helt fra unnfangelsen. Og Bibelen sier at vi, fordi Jesus har ordnet opp, kan få kalle Gud for Far. Vi er Guds barn. Gal. 4, 4-7: Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

Tenk om det er sånn at vi også ligner på Gud, at det er lagt ned i oss, en likhet med Gud Vår Far, Jesus vår bror og at vi når vi er sammen med Den hellige Ånd blir preget av hvem vi hører til.

Til slutt en bønn; «En million mirakler»:

Du Guds sønn, gjør et mirakel for meg, forandre mitt hjerte. Du som med ditt blod frelste menneskeheten, renvask mitt hjerte. Det er du som får solen til å skinne og isen til å glitre. Du får elven til å flomme og laksen til å springe. Din kyndige hånd får nøttetreet til å blomstre og kornet til å gylne. Din Ånd skaper fuglenes sanger og bienes summing. Ditt skaperverk er en million vidunderlige mirakler, vakre å beskue. Jeg ber deg om kun ett mirakel til: Gjør min sjel vakker! Amen