Sammen har vi skrevet historie!
Et historisk arbeid gjennom flere tiår er avsluttet i India. Nå fortsetter kampen for en bedre fremtid for lokalbefolkningnen på nye måter.
Tekst: Inga Lill N. Nyvoll – Foto: Ingrid Straume – Publisert: mars 2024/Ferskvare 1
I den første sommermåneden i 1996, skjer det katastrofale i delstaten Assam i Øst-India. En blodig konflikt oppstår mellom to folkegrupper, santalene og bodoene.
Mer enn tre hundre tusen blir internt fordrevne, og over 200 mister livet. Det er ikke første gang etniske konflikter skaper blodbad i den langstrakte delstaten i India.
Veien til fred
I Assam bor et mangfold av over hundre ulike etniske, religiøse og flerspråklige grupper. Delstaten grenser til både Myanmar, Nepal, Kina, Bhutan og Bangladesh.
Med Storbritanias kolonitid som bakteppe, går det ikke lang tid etter Indias selvstendiggjøring, før ulike etniske spenninger slår ut i ustrakt vold.
På 1980-tallet får spesielt ordet «utlending» en vond betydning i Assam. Alle som har flyktet til området på grunn av løsrivningen fra Vest- Pakistan, blir på folkemunne ansett som ulovlige bosettere.
Gjennom en periode på ti år oppstår en rekke konflikter som skaper et stort sår i delstatens historie. Og veien til fred er lang.
En fremtid i sikte
Allerede samme år som konflikten bryter ut, i 1996, får Normisjon (da Santalmisjonen) og samarbeidspartneren, Lutheran World Service India Trust (LWSIT), støtte fordrevne familier i flyktningleirer med hjelpemidler som mat, klær og vann.
De første årene er det den umiddelbare støtten som er viktigst, men etter noen år, begynner partnerne å se på hvordan de kan hjelpe folket i Assam mot en bedre fremtid.
– Det var i 2004 at prosjektet fikk konkrete mål om gjenoppbygging av lokalsamfunnet og fredsbevarende aktiviteter, forteller Ingrid Straume, landansvarlig i Normisjons internasjonale avdeling.
Grunnleggende grep, som støtte til skolegang, opplæring i vannhygiene, jordbruksopplæring og helsetiltak, ble raskt satt i gang.
Kjente konflikten på kroppen
En av dem som fikk kjenne konflikten på kroppen, er Sankar Soren.
Etter nesten et år i flyktningleir fikk familien hans støtten de trengte til å kunne bygge opp livene sine igjen.
– Vi hadde gått igjennom en svært krevende tid. Hus ble brent på begge sider i konflikten, og det tok tid før vi turte å bevege oss ute uten å være redde, forteller han.
Flere i landsbyen fikk opplæring i å sy, jordbruk, helse og ernæring og konflikthåndtering. Sankar Soren sin familie fikk blant annet materialer som de kunne bruke til å bygge opp igjen taket på huset.
– Livet her er ikke tilbake til normalen, men det er veldig mye bedre. 15 år tilbake i tid var det ingen nyutdannede i landsbyen, mener Sankar Soren.
– Nå er det flere som gjennomfører grunnskolen. Det er gode nyheter, avslutter han.
– Stort!
Straume forteller at fred og forsoningsprosjektet har betydd en stor forskjell for mange liv i Assam.
– LWSIT har jobbet blant flere titalls tusen mennesker gjennom alle disse årene, og mennesker har fått arbeide for fredsbygging i sine områder, forteller Straume og fortsetter:
– LWSIT er en sterk partner med kompetent stab, og flere fra staben i Assam har også fått kjenne denne konflikten på kroppen. De kommer selv fra de konfliktfylte områdene eller har familie der.
Enkelte har fortalt at de måtte flykte da konflikten brøt ut på 90-tallet. I dag arbeider de for fred blant sine egne. Endringer har skjedd gjennom et helhetlig arbeid som, i tillegg til konkrete fredsbyggende tiltak, fokuserer på menneskers livsgrunnlag gjennom jordbruk, sikkert arbeid og skolegang. Det er stort å få være med på.
Skogen som ikke lenger finnes
Cirka 20 timer lenger sørvest fra Assam, kan man se støvskyene fra delstaten Jharkhand. Jharkhand- regionen, som egentlig betyr «landet med mye skog», har blitt omgjort til åpne gruver og industri.
Å knuse stein er ikke bare veldig hardt arbeid. Røykstøvet er farlig for lungene, og gruvedriften i Jharkhand kjent for dårlige sikkerhetsrutiner og bruk av billig arbeidskraft.
I tillegg har sprengning fra de åpne gruvene ødelagt både hus, veier og ikke minst store dyrkbare jordbruksområder i mange landsbyer.
I området hvor hvor Benagaria ligger, der misjonærene Skrefsrud og Bodding hadde sitt virke i sin tid, finnes det i dag utallige slike steinbrudd og steinknuseverk.
Bedre liv
Sammen med LWSIT, Evangelical Social Action Forum (ESAF) og Mohulpahari Christian Hospital har målet for Normisjons arbeid de siste 30–35 årene vært å øke livskvaliteten til lokalsamfunnene som er preget av steinindustrien.
Her har mennesker i regionen fått hjelp til å skape et bærekraftig levebrød utenom steinknuserverket.
I tillegg har helseforebyggende tiltak og informasjonsarbeid om viktigheten skole og utdanning vært viktige aktiviteter i prosjektet.
En lokal stab har også initiert møter med gruveeiere for å installere støvsamlebokser. Bare i 2022 fikk over 4000 lokale beboere koblet seg på sosialhjelp gjennom prosjektet.
Tallenes tale
Og statistikken viser at det virker. Undersøkelser gjort av Normisjons partnere i 2023, viser en nedgang på over 70 prosent i antall mennesker som arbeider som steinknusere i tre distrikter.
Normisjons lokale partnere har også gjort undersøkelser for å se om barnearbeid i gruveområdene har gått ned.
– Tallene her er faktisk veldig rørende, forteller Straume.
I motsetning til 2010, er det gjort null funn av barnearbeid i samme prosjektområde i 2023.
– Selv om det er vanskelig å måle hva som er helt eller delvis resultat av prosjektet vårt, er dette utrolig stort. Slike seirer er viktig å feire, forteller Straume glad.
– Vi fortsetter
Selv om fredsprosjektet og steinknuseprosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2023, har Normisjon ikke tenkt å stoppe arbeidet i denne regionen, forteller landansvarlig:
– Dette er områder som møter store utfordringer med tørke og flom i forbindelse med klimaendringer og miljøutfordringer. De ser et stort behov for å ta tak i dette i disse områdene. Fra januar 2024 startet derfor et nytt, stort prosjekt som fokuserer på matsikkerhet i Assam, Jharkhand og Vest-Bengal i Nord-Øst-India. Jharkhand og Assam er i tillegg to av de fattigste delstatene i landet, forteller Straume engasjert.
– Dette prosjektet strekker seg i første omgang mot i underkant av 60 000 mennesker. I tillegg til matsikkerhet skal det jobbes med klimasmart landbruk og tiltak for å kunne møte både flom og tørke. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med LWSIT fordi vi ser at det skaper forandring for familier og lokalsamfunn.