Rolf Kjødes beklagelse

Atskillelsen fra foreldre

Internatskolepraksisen påførte både barn og foreldre store belastninger og mye smerte. Særlig ille er det at en så stor del av elevene ble sendt til internat da de bare var syv år, i noen tilfeller enda yngre. Det å bli skilt fra foreldrene sine i en slik ung alder og bli etterlatt i et nytt miljø blant fremmede mennesker, påførte mange barn en følelse av hjelpeløshet, avmakt og ensomhet. Foreldrene hadde i de fleste tilfeller ikke noe annet valg enn å sende fra seg barna, med de store omkostningene det medførte også for dem.  

Normisjon beklager i dag at barn og foreldre ble atskilt på denne måten, og den brevsensuren som forsterket atskillelsen. Ordningen må karakteriseres som totalt uakseptabel. Systemet var lagt til rette på misjonens premisser, ikke på barnas og foreldrenes premisser. En del av dette kan forklares ut fra tidligere tiders tankegang, men ikke forsvares. Noen av deltakerne forteller at de føler at de som barn ble ofret på misjonens alter. Det er smertefullt, og vitner om et system som var dårlig, fordi det ikke ivaretok barnas og foreldrenes behov.   

Mangelfulle strukturer og kvalitetssikringsrutiner

Vi har i rapporten og i de kommentarene vi har fått del i, lest sterke beskrivelser om nedverdigende behandling og mangelfulle strukturer og kvalitetssikringsrutiner som gikk ut over barna. Noen ble utsatt for seksuelle krenkelser og store tilleggsbelastninger ved måten det ble behandlet på. Dette skulle aldri skjedd, vi konstaterer med sorg at det likevel skjedde og beklager det dypt. 

Organisasjonen må bære ansvaret både for at underbemanningen i perioder hindret de ansatte i å gjøre en god nok jobb, og for at de ansatte ikke fikk tilstrekkelig opplæring og oppfølging. Dette viser en alvorlig svikt. Når vi vet at det kunne være så få som 2-3 norske ansatte på opptil 30 barn, sier det seg selv at disse ansatte ikke hadde mulighet til å se og ta seg tilstrekkelig av hvert enkelt barn.   

Den enkelte ansattes personlige ansvar

Den enkelte ansatte som opptrådte klanderverdig gjennom å ydmyke og krenke barna må bære et personlig ansvar for dette. Samtidig synliggjør beskrivelsene av krenkende opplevelser fra de ansattes side en svikt på organisasjonsnivå, som Normisjon må ta ansvaret for. Det gjelder manglende kvalitetssikringsrutiner i forbindelse med ansettelser, som gjorde at enkelte ble ansatt uten at de hadde de faglige og personlige kvalifikasjonene som var nødvendig for å arbeide med barn. Organisasjonen hadde heller ikke kontrollrutiner som fungerte, slik at svikt blant personalet kunne bli oppfanget og gjort noe med. Kommentarer kan tyde på at skoler i perioder fikk for små økonomiske rammer, noe som gav de ansatte vanskelige arbeidsforhold. 

Mangelfull hjelp til å takle tilbakekomsten til Norge

Beskrivelser viser at mange misjonærer og misjonærbarn ikke fikk tilstrekkelig hjelp og forberedelse til å tilpasse seg og takle det norske samfunnet ved hjemkomst. Organisasjonen hadde i denne perioden ikke tilstrekkelig fokus på at det også er et kultursjokk å komme tilbake til Norge, og hvordan denne overgangen kunne gjøres enklere. 

En kallsforståelse med feil vektlegging

På 50-tallet og framover var kristne organisasjoner sterkt preget av en kallsforståelse, hvor det indre subjektive kallet til å bli misjonær ble det overordnede i livssituasjonen. Resten av livet måtte innrettes i forhold til dette. Når internatskole var det eneste alternativet misjonsorganisasjonen hadde som tilrettelegging for familier med skolebarn, opplevde mange foreldre at de ikke hadde noe annet valg enn å sende barna fra seg. Alternativet opplevdes som å være ulydig mot Gud. Det var et svært smertefullt dilemma for mange. 

Vi er idag kritisk til at misjonærkallet skal forstås som overordnet alle andre kall. Ifølge luthersk kallsetikk er ikke spesielle åndelige tjenester mer verdifulle for Gud enn tjenester for øvrig, innbefattet det å ivareta ens egen familie. Den som har valgt ekteskap og familieliv, har en første forpliktelse til å ta vare på sine barn. Ingen steder i Bibelen finner vi at misjonærkallet står over foreldrekallet.