Menighetsplanting i Normisjon

Tekst/bilde: Sandra Iversen

«Ord er som bøtter», sa en vis mann en gang. «Selv om vi bruker samme ord, kan vi ha fylt det med helt forskjellige betydninger!» Ordet menighet er et slikt ord – et ord som har skapt ulike bøtter hos oss. Noen ser for seg et hvitt kirkebygg, med en prest og en gravplass, mens andre ser for seg store scener med band og pastor, og gjerne fem hundre mennesker som samles til gudstjeneste. Begge disse modellene for menighet passer det sjeldent å plante i byer og bygder rundt omkring i landet, og derfor vil mange, forståelig nok, være litt skeptiske når det er snakk om å starte nye menigheter. Men hva mener vi i Normisjon egentlig når vi snakker om menighet? Og hvorfor satser vi på menighetsplanting i den nye strategien for organisasjonen vår?

Normisjons kirkeforståelse

I beskrivelsen av Normisjons kirkeforståelse, står det at Normisjons kirkesyn kan oppsummeres slik:

Kirke er et evangelisk og misjonalt fellesskap, som bygger på det allmenne prestedømme, det at alle troende er kalt til å vitne om Jesus og tjene hverandre med sine nådegaver. Det kommer konkret til utrykk i samlingen om ord og sakrament.

Med en slik beskrivelse av kirkeforståelse, ser vi også at det er rom for å tenke annerledes. Det står ingenting om hvite bygg eller store lydanlegg i denne beskrivelsen! Kan dermed et fellesskap som møtes i hjemmene, som deler nattverd og lever misjonalt, kalles en kirke? Det tror vi. Men hvorfor skal de kalle seg det?

De nye generasjonene trenger noe nytt

«Ny vin i nye skinnsekker», sa Jesus da han ble utfordret på måten disiplene utførte sin tjeneste på. Også i dag trenger vi å finne nye skinnsekker, når vi ser at den nye vinen ikke passer inn i de gamle. Tall fra Sendt-rapporten viser at blant nyere menighetsplantinger, er 68% av deltagerne under førti år. I tillegg ser det ut til at nye menigheter er minst tre ganger så effektive i å nå nye mennesker som det etablerte menigheter er! Nye fellesskap ser også ut til å ansvarliggjøre sine medlemmer, slik at de tør å bruke sine nådegaver og leve mer misjonalt. Sammenligner vi dette med tall fra vår egen regionsundersøkelse i 2021, ser vi at ca. 8% av medlemmene i foreningene er barnefamilier, mens i menighetene er det tallet rundt 35,5%. Menighetene kunne også melde om flere ungdommer og unge voksne. Foreløpige tall fra en pågående regionsundersøkelse viser at denne trenden fortsetter i 2025.

Hva forteller det oss? Det kan se ut som ellipse-modellen, hvor man har fellesskap på tvers av kirke og bedehus, ikke treffer de unge i dag som den gjorde før. Lenge fungerte denne modellen godt, men de nye generasjonene ser ut til å ville ha sitt

åndelige hjem ett sted fremfor flere. Det betyr for det første at det er viktig å utvikle de fellesskapene som allerede eksisterer for å romme dette behovet, men også å plante helt nytt, der de unge selv får sette preg på hvordan fellesskapet skal se ut. Skal vi nå de nye generasjonene, og nå ut til nye mennesker, ser det ut til at å plante nytt er den beste strategien.

Lav kirketetthet

Det er en vanlig oppfatning i kristne miljøer at vi har for mange menigheter og fellesskap.

Men sannheten er at på de aller fleste steder i Norge har vi det Sendt-rapporten kaller «lav kirketetthet», altså for mange innbyggere per kirke. Ser vi på landet vårt som en stor misjonsmark, kan vi lett få bakoversveis av tanken på å nå ut til alle kriker og kroker med evangeliet. Da kan vi isteden se på våre brødre og søstre i andre fellesskap og menigheter, og puste lettet ut: heldigvis er vi flere som jobber for samme mål! Andre fellesskap vil nå mennesker vi ikke klarer å nå, mens vi må jobbe for å nå de vi er kalt til. Vi er ikke i konkurranse med hverandre; vi samarbeider om det oppdraget vi ble gitt, om å gjøre alle folkeslag til disipler. Det er heller ikke sant at nye fellesskap kun tar sin medlemsmasse fra de eksisterende fellesskapene. Vi ser at om det finnes flere kirker et sted, er det til sammen flere som går i kirke.

Fellesskapsbyggende

Menighetsplanting er fellesskapsbygging, men hvordan det organiseres kan se ulikt ut forskjellige steder. Det viktigste er at vi finner strukturer som hjelper oss til å kunne leve som etterfølgere av Jesus sammen, og å invitere flere til å gjøre det samme. «Jesus Kristus til nye generasjoner og folkeslag», lyder vår visjon. Skal vi ta denne visjonen på alvor, trenger vi å satse på det som vil nå nye generasjoner og nye folkeslag. Ikke bare trenger vi bygge videre på våre eksisterende menigheter og fellesskap; vi må plante enda flere.

Les mer om planting på Normisjon sine nettsider: normisjon.no/plante