Unådde folkeslag

Glimt av noen av de folkeslagene, som Normisjon er i berøring med.

Tekst/bilde: Roar Flacké

«Jesus Kristus til nye generasjoner og folkeslag!» Det er Normisjons visjon. Fokuset vårt på unådde folkeslag går tilbake til 1867, da arbeidet startet blant santalfolket.

Ja, historien går enda lenger tilbake – til Jesus, som knytta sin gjenkomst til at alle folkeslag er nådd med evangeliet. Når oppdraget er fullført, kommer Han tilbake og fullfører det hele. Det var også det som trigga meg som ung, og når jeg begynte i organisasjonen for 40 år siden.

Normisjon er i dag i berøring med nærmere 60 ulike folkeslag. 31 av dem regnes som unådde i betydningen at de har mindre enn 2% kristne, og 10 av disse er blant de «minst nådde» med under 0,1% kristne. India er landet i verden med flest unådde folkeslag, og bengalene er den største unådde gruppen på verdensbasis.

I Mali og Senegal arbeider vi blant malinkéene, som er et unådd folkeslag. Normalt er dette et vanskelig folkeslag å nå. Selv om åpenheten er stor, er det et stort skritt for en malinké å bli kristen i sin muslimske og animistiske kontekst. Unntaket er i Tambaga-området, der vi har fått mange søsken de siste 20-25 årene. I Mali driver vi også blant khassonkéer, fulanere og majoritetsbefolkningen bambara.

I Senegal står vi i et møysommelig pionerarbeid blant malinkéene. Den første ble døpt i fjor. Dioncounda heter hun. Samtidig møter vi åpne dører. I noen landsbyer oppmuntres vi av muslimske ledere til å komme og undervise fra Bibelen. Det store bønneemnet er at høstens Herre må sende ut arbeidere med langtidsperspektiv for sin tjeneste. I det siste har vi hatt «gjenbruksmisjonærer» som kjenner språk og kultur fra arbeidet i Mali, slik som Liv L og Håkon Simonsen. Samtidig gleder vi oss over familien Djakité, som er historiske som de første misjonærene fra vår søsterkirke i Mali.

Vi har stilt Håkon fra Skudenes et par spørsmål på tampen av deres tjeneste.

– Hvordan går det med familien Diakite?

Oussoubi er en frimodig mann. Han forteller gladelig om Jesus, enten det er under skyggetreet på torget eller hjemme på tunet til folk i landsbyen. Han er respektert og hele familien trives godt. Sønnen Moussa (6 år) har begynt på skolen, og Nyafo (3 år) hjelper mamma Hawa med dagens gjøremål på tunet. I begynnelsen av desember reiser hele familien hjem til landsbygda i Mali. Bibelen er oversatt til khasonké, og nå blir det stor fest. De får treffe venner og bekjente. Oussoubi vil bringe Guds ord tilbake til Senegal, bokstavelig talt – eskevis med Bibler. Dette er stort for Normisjon etter 40 års arbeid, for den lutherske kirken i landet og for alle khasonkéer og malinkéer, som får hele Bibelen på sitt morsmål.

Familien Diakité på tunet i Kondoxo.

– Har du en utfordring og en oppmuntring til oss som sitter velsigna i trygge Norge?

Pionerarbeid blant malinkéer i Senegal er krevende. Etter 10 års arbeid er det ei frimodig kvinne, Dioncounda, som er døpt. Det er lett å miste motet når man sår og sår, uten å se frukt av arbeidet. Det er også krevende for Liv og meg å stå alene uten et kristent fellesskap. Utfordringen til dere hjemme i Norge er å være utholdende i bønn, ikke bare generelt for arbeidet, men å holde dere oppdatert og be konkret for personer og situasjoner. Viktige bønneemner her og nå er:

  • at familien Diakite fortsatt må trives, får være friske og ha god inngang blant folk slik at de får være gode vitner for Jesus.
  • at Dioncounda må bli styrket i troen og holde fast på Jesus til tross for at hun står ganske alene.
  • at samarbeidet med den Lutherske kirken i Mali og Normisjon om pionermisjon i Senegal får være til stor velsignelse for alle parter.
  • at Gud må kalle nye norske misjonærer til tjeneste i Senegal.
Liv og Håkon Simonsen.

Gud er trofast. Han ser til alle sine. Arbeidet i Senegal kan se smått ut, men det er stort i Guds øyne. Takk for trofast forbønn, oppmuntring og støtte.

Og så kunne vi tatt for oss alle misjonslandene våre, og sett hvilke unådde folkeslag vi driver blant. La oss ta med Kambodsja også, der regionen vår har ansvar for arbeidet sammen med IMI-kirken. Der er vi i berøring med flere unådde folkeslag, slik som khmer, mnong, krung, tampuan, jarai, lao, kui og chong. Her får vi stå sammen med våre nasjonale søsken i en vekkelse, der hvert år flere tusen blir kristne, hundrevis av husmenigheter plantes og verdifulle mennesker reiser seg fra fattigdom.

Jeg utfordrer alle som følger Jesus og alle fellesskap til å finne sin plass i dette store bildet. Finn ditt unådde folkeslag, som du kan be for – helt til det er nådd. Ta gjerne kontakt om du vil ha hjelp til å finne det. De fleste folkeslagene er nådd i løpet av de siste 150 årene av de 2000 som er gått siden Jesus satte i gang det hele. Det er stort å få være med på å fullføre oppdraget – sammen med millioner av søsken i alle land. Når det siste folkeslaget er nådd, kommer Han for å gjøre alle ting nye!