Hjerte for misjon

Tekst: Tone Julseth Ydstebø

Solveig Nese tilbrakte et år som utsending for Normisjon i Senegal for noen år siden og har selv fått oppleve hva misjon innebærer og hvorfor det er viktig. Som en del av ledelsen i 10:13 har det vært avgjørende for henne å ha et tydelig misjonsfokus på festivalen.

Målet har ikke først og fremst vært å samle inn penger, men å skape et engasjement for misjon. “Folk trenger å høre om Jesus, derfor ønsket vi å snakke om ulike land, forskjellige oppdrag og fremheve personer som tweensa kunne kjenne seg igjen i. Noen av deltakerne og lederne har lignende erfaringer, mens for andre er misjon et ukjent begrep», forteller Solveig. Sammen med Maria Abelsen og David Bjerg fikk årets deltakere på 10:13 oppleve misjon gjennom flere sanser.

5 land

I år valgte misjonsteamet å fokusere på fem ulike land i stedet for ett for å vise at misjon kan se forskjellig ut og finne sted over hele verden. Landene ble presentert under morgenmøtet tirsdag av fem ledere som selv har en tilknytning til landet de snakket om. I tillegg til Solveig, som har bodd et år i Senegal, har Elise Hausberg Anfindsen deltatt på flere misjonsturer til Cuba de siste fem årene. Marius Zerle Thesen har det siste året gått på Acta Bibelskole og opplevd Kambodsja, med husbesøk og vekkelsesmøter i vinterferien. Kaja Sørheim har bodd flere år i Thailand, da foreldrene hennes var misjonærer der. Det siste landet som ble presentert var Norge. Maria Abelsen poengterte at misjon også skjer her gjennom korarbeid, leirer for barn og ungdom eller på festivaler for tweens.

Engasjerende aktiviteter

Gjennom hele uken var teamet tilgjengelig i misjonsteltet. Her kunne tweensa komme innom for å prate, snurre lykkehjulet for å få et misjonsoppdrag eller få en henna-tatovering. Maria, som var med i misjonsteamet for andre gang i år, beskriver opplevelsen som utrolig givende. Hun forteller at mange besøkte teltet flere ganger i løpet av festivalen, noe som tyder på at det var et sted de følte seg velkommen og nysgjerrige på. «Det var en god atmosfære, og jeg merket at de unge virkelig var engasjerte i det vi snakket om. Det var spennende å se hvordan ulike aktiviteter, som samtalegrupper og kreative verksteder, fanget interessen deres», sier Maria.

Misjonsoppdragene i misjonsteltet ble valgt ved å snurre lykkehjulet. Og oppgavene var varierte, noen små og andre større, men alle overkommelige for de som ønsket å ta utfordringen. Oppdragene kunne være alt fra «kjøp noe i kaféen og del med noen», «start en ringlek og inkluder noen i aktiviteten», «gi en gave til misjonen», «spring rundt hovedbygget og gi 10 high fives» – til å spørre en leder om hvorfor de er kristne.

Misjonsdag

Tirsdag var den store misjonsdagen, hvor tweensa, sammen med gjengen og gjenglederen sin, ble sendt ut på «misjonsreise» for å få erfaring fra de ulike landene. De fikk billetter til ulike transportmidler, smakte på nye smaker, løste utfordringer og testet sine geografikunnskaper gjennom kryssord. Dersom de ikke klarte å svare, måtte de spørre seg rundt, akkurat som man må i et ukjent land. På kvelden ble de invitert til «Misjonsstue» i det store møteteltet, hvor de testet hvor mye bibel- og misjonskunnskap de hadde tilegnet seg i løpet av dagen. Hvis de ikke visste svaret, fikk de «passet påskrevet», til stor glede for tilskuerne. «Misjonsstue» er inspirert av «Huskestue» på TV2, hvor noen oppgaver har ekstra utfordringer for å skape underholdning.

For å gi tweensa noe de kunne ta med seg hjem og samtidig hjelpe dem med å dele fra opplevelsene sine, kunne de ta henna-tatoveringer. Disse tatoveringene vaskes bort i løpet av tre uker, men var ment å være en samtalestarter med venner og familie etter festivalen. Et av de større oppdragene i «lykkehjul-misjonen» var å lese en av andaktene i Maria Celine Lundebys andaktsbok for tweens, «Når hjertet får ører», og gjenfortelle den til andre.

Globalt perspektiv

Maria understreker at misjon er spesielt viktig for denne aldersgruppen fordi de er i en fase av livet hvor de former sin identitet og sitt verdensbilde. Det å kunne være til stede for den enkelte i misjonsteltet åpnet for viktige samtaler om tro og tvil. Det gjorde inntrykk å snakke med de unge og kunne konkludere med at troen er en reise, hvor man ikke trenger å ha alle svarene med en gang, og at det er helt i orden. Gjennom misjonsarbeidet får de mulighet til å reflektere over sitt eget forhold til troen og hvordan de kan leve den ut i praksis. Det gir dem også et globalt perspektiv, som er viktig i en verden hvor vi alle er mer sammenknyttet enn noen gang. «Jeg tror det gir dem en følelse av at de kan være med på noe som er større enn seg selv, og at deres engasjement faktisk kan utgjøre en forskjell,» avslutter Maria.