Giverglede

Tekst: Roar Flacké

Gud er raus. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far.» Alt som er godt i våre liv, kan vi egentlig takke Gud for. Han har velsigna oss rikelig til ånd, sjel og kropp – fordi han elsker oss.

Vår utfordring er at vi kan ta det for gitt. Og da slutter vi gjerne å glede oss over det og takke Han for det. Og så blir vi ikke fornøyd før vi får mer. Kanskje vi blir smitta av havesyken – eller ha-mer-syken, som det egentlig står. Til og med frelsen kan fort bli sjølsagt for oss. Den som er det minst sjølsagte av alt.

Overflod til all god gjerning

«Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.» (2.Kor.9,6-8)

Gud vil at vi skal ha «nok» til det vi trenger. Når Gud har gitt oss mer enn «nok», så er det med tanke på all god gjerning. Når han har gitt oss «overflod», så er det for at det skal «flyte over» til andre. Ære Gud og velsigne andre. Blir det gode gjerninger av vår overflod? Giverglede og tro forvaltning er et godt alternativ til ha-mer-syke.

Gud har satt oss til å forvalte alt det gode han har gitt: Skaperverket, materielle goder, penger, tid, personlig utrustning, Åndens frukt…

Det vi sier er vårt, er egentlig Guds. «Alt hører Herren til.» Og så har han gitt oss det til forvaltning. Gud vil gjerne smitte oss med sin godhet og giverglede.

Svein Høysæter har skrevet ei god bok om dette: Giverglede – 30 dagers Bibelvandring. Den anbefaler vi. Her har vi klippet fra innledningen i boka:

Rause mennesker

«Har du noen gang møtt mennesker som er oppriktig rause, og som har sin glede i å være det og å gjøre det? Det har jeg. Det gjør inntrykk, og det vekker samtidig min nysgjerrighet på hva det er som er hemmeligheten til de glade og rause menneskene. Hva eller hvem er det som former deres liv?

Denne erfaringen står i en krevende kontrast til den økonomiske utfordringen som organisasjoner og fellesskap står overfor. Vi, som vil gi Jesus til nye generasjoner og folkeslag, opplever at vi begrenses av økonomi og stadig strammere budsjett. Hvorfor er det slik? Og hvordan kan vi løse problemet?

Det er sikkert mange måter å gjøre det på, men jeg tror at vi kan ikke ha fokus på pengene i seg selv. De glade og rause menneskene som jeg har møtt, har en dypt forankret hemmelighet…

De har festet blikket et annet sted, og vi må gjøre det samme. Det handler ikke om penger. Det handler om andre grunnleggende sider ved den kristne tro. Dette er en bok om gleden ved å gi, det er ikke en bok om økonomi…

Skattejakt

I Bibelen finner vi ca. 2350 referanser til penger, eiendom, og det å ha evighetsperspektiv på sin forvaltning. Kanskje er det omfattende bibelmaterialet i seg selv et hint om behovet for å gå et stykke vei sammen for å utforske dette mer… Denne boken gir noen antydninger om hvor det kan være lurt å grave etter skatter. Men: gravingen må du gjøre selv!

Hvis du graver i dette, kan du finne det nådige grunnvannet, som er fra Gud.

Da tror jeg at du finner

– ikke mer trelldom, men mer frihet.

– ikke mer bekymring, men heller større trygghet.

– ikke flere tyngende forpliktelser, men boblende glede og takknemlighet.

– ikke mer feilfokusert hverdag, men et liv med mening og betydning.

Hvis du graver i dette, da ber jeg om, at du også finner noe som er Guds hilsen til akkurat bare deg. Skatter som er skjult i mørket, men klare til å hentes frem som velsignelser i livet.

Slå følge med barnet

Har du noen gang fått selvplukkede blomster fra et barn? Det er en stor begivenhet, i hvert fall for barnet. Vi ser et forventningsfullt blikk og mest av alt ser vi gleden over å gi videre. Gleden over å uttrykke at jeg er glad i deg, og her er blomster som forteller akkurat det.

Min 3 år gamle datter var med meg på et nasjonalt styremøte. Jeg hadde sagt til henne på forhånd at dette var et møte der far og de voksne skulle prate, og at hun derfor måtte leke med seg selv. Jeg utstyrte henne med sukkerfri! drops slik at kombinasjonen av styremøte og en 3-åring skulle forløpe greit.

Etter en stund begynte hun å gå stille rundt til hver av de 15 styremedlemmene. Møysommelig og stille gav hun hver av dem en drops. Stemningen på styremøtet endret seg. Hun satte en annen dagsorden midt i styremøtets dagsorden. En etter en oppdaget de 3-åringen som velsignet dem med det hun hadde.

I etterkant var det flere av oss som tenkte det samme: Delerunden hennes rundt styrebordet handlet egentlig ikke om dropsen. Den handlet om hennes giverglede. Og i denne gleden var det et oppriktig ønske om å dele. Og der var også en ubekymret tro på at der var nok drops til alle.

Det ble viktig påminnelse for oss om at et barn lettere finner veien inn i Guds rike enn vi voksne gjør. Kan vi våge å la barnet gå foran oss når vi skal se nærmere på hva Bibelen sier om å det å gi og gleden ved å gjøre det?»