Huskirker i Kambodsja

Tekst/bilder: Morten Berge (IMI-kirken)

Ta plass rundt bordet

En lett bris fra en godt brukt bordvifte kjøler den klamme luften. Familiens 13 høner og en stolt okse er også til stede. Midt mellom husets 6 betongsøyler, hvilende på jordgulvet står et stort bord. I ly av solens stikkende hete er dette bordet som på khmer kalles ”kree” sentrum i hjemmet.

Her soves det, spises, lages mat og ikke minst utgjør plassen hvor alle møtes i løpet av ettermiddagen for fellesskap. Denne ettermiddagen er en gruppe med 10 mennesker samlet.

”La oss finne frem til Markus 4,” sier den ene damen. Vi skal lese lignelsen om såmannen.

En eldre mann lurer på hvor han finner Markus. Dette er en av de aller første gangene han studerer bibelen. Bare uker i forveien deltok han på et teltmøte i sin hjemprovins nordvest i Kambodsja.

Her møtte han enkel forkynnelse om Jesus og invitasjon om å følge etter. Senere lot han seg  bli en del av en huskirke i sin landsby. En yngre gutt hjelper mannen å finne frem. Omsider er alle på samme side. Det er felles høytlesning hvor noen få nøkkelvers leses i fellesskap. ”Hva i denne teksten trenger du for ditt liv?” spør damen de fremmøtte. Etter å ha tenkt seg om deler den eldre mannen at såkorn og jordsmonn er noe han kjenner godt til fra sin hverdag som risbonde. En annen deler at han har smerter i hoften og ønsker forbønn. Mens 2 kyllinger jages av en katt løftes en frimodig bønn om at smertene skal gå. ”Noe skjedde når de ba,” utbryter mannen full av undring.

Mysteriet om Guds rike blir til hverdagsliv. Vandringen med Jesus får sin naturlige plass i sentrum av hjemmet.

Disse hverdagsfellesskapene er og har vært avgjørende faktor i den eksplosive kirkeveksten Kambodsja har erfart over tid. Enkle samlinger som taler til både hender og hjertet gjør at nye mennesker blir bevart og utrustet til å nå nye med evangeliet.

Jeg har med egne øyne sett hvordan samlingene er godt jordsmonn for ledertrening. Ansvaret med å lede deles gjerne mellom et par stykker. En del er helt ferske i troen når de trer inn som ledere, men dette har vist seg å gi en positiv effekt på læringskurven. Innholdet er enkelt. Enkelt bibelstudie, dele vitnesbyrd, bønn for syke, hvile i Guds nærvær og bønn om Guds kraft til å dele med naboer. Lett å utføre og lett å gi videre. Enkelheten er nøkkel for multiplikasjon.

Umiddelbar huskirke og utfordringer

Vinterferien uke 9 arrangeres teltmøter hvert år. Her samles et større reisefølge av nordmenn og et lokalt team. Vi gjør disse møtene i randsonen av kirkens utbredelse. I forberedelsene velger den lokale kirkeledelsen et lokalt team som planlegger møtene.  Blant disse velges en gjeng huskirkeledere som trenes i forkant av teltmøtene våre. Disse blir delt inn i nabolag slik at mennesker som har respondert på frelsesinnbydelse får mulighet til å erfare huskirke allerede samme dag som teltmøtet. Her noteres navn, nummer og nabolag. Det gjøres avtale om å møtes neste uke slik at en kommer godt i gang med oppfølgingen av de nye.

En utfordring vi støter på med huskirker i randsonen av kirken er avstand. Det er ofte stor geografisk avstand mellom bostedet til huskirkelederen og landsbyene hvor telmøtene arrangeres. I tillegg drar mange, særlig menn, over grensen til Thailand på reisejobb. Slike faktorer utfordrer regelmessigheten. En av mine kolleger kom med følgende forslag: ”Vi må trene dem som drar av sted til å gjøre huskirke på reisejobb!”

Omvendtriket

Jesus vier en del oppmerksomhet på å tale i lignelser. Mesteren selv gav konkrete eksempler på hva Guds rike kan sammenlignes med. Huskirken gjør koblingen mellom Guds rikes virkeligheter og vårt hverdagsliv lettere å oversette. I khmerkulturen har man stor respekt for autoriteter. Det er de eldre og i en del sammenhenger helst menn som skal lede. I mange tilfeller har jeg sett tenåringer (jenter som gutter) lede med stor frimodighet på tross av de kulturelle motkreftene som ligger i dette. Alminnelige hverdagsfolk blir gitt oppgaven om å lede og trene på tross av formell utdanningsstatus. Et villig hjerte er god nok CV.

Luther hevdet at alle troende har mulighet for deltakelse i det kristne fellesskapet. Denne praksisen gjør at kirkebygg og pastorer ikke fungerer som en vekstbarriere, men heller blir katalysatorer for dyp og bred vekst. Omvendtriket som Jesus inviterer til erfares i de mange kambodsjanske hjem gjennom helt vanlige folk som deg og meg.

På hjemmebane

Høyt over skyene på flyet hjem blir jeg sittende å reflektere på hva jeg har møtt hos den kambodsjanske kirke. Jeg har selv gleden av å gjøre huskirke i Stavanger. I form har den mange likhetstrekk med den jeg erfarer hos mine kambodsjanske venner. Positivt sett står jeg igjen med mange krevende, men viktige spørsmål til min egen hjemmebane. Har jeg blikket vendt ut mot mine naboer og våger å invitere dem til fellesskap? Lar jeg mennesker som har lite erfaring slippe til og utruster jeg dem til selv å lede? Våger vi å plante nye fellesskap og selv være dem som går foran? Mitt ønske er å la meg utfordre av det som skjer i Sørøst-Asia. Vitnesbyrdene peker på at Gud har behag i rammer som gjør at han får slippe til midt i hverdagen. Høsten er moden.

Gjør det enkelt. Kast et blikk ut av ditt eget kjøkkenvindu. Der ser du medlemmene i den nye huskirken din. Det er tid for å samles rundt bordet.