Året som satte kurs

Tekst og bilde: Thomas Wilhelmsen

Johan hadde behov for å finne sine egne svar og utvikle seg i et nytt miljø – og valget falt på regionens bibelskole. Der fikk han fornyet takknemlighet og brann for hjemstedet sitt.

For mange barn og ungdommer er utgangspunktet å føle seg ganske alene om sin kristne tro. Men gjennom å vokse opp i en engasjert familie med tilknytning til Norforsamlingen på Vigrestad, har Johan (26) alltid vært både stolt og inspirert av foreldre, søsken og det ellers yrende livet rundt bygda og på Misjonshuset.

– Jeg var nok av typen som i 8. klasse på ungdomsskolen ikke kunne fatte hvorfor kameratene mine ikke var like engasjert i årsmøtet som jeg var, sier han til smittende latter.

Usikkerhet på hva han skulle tro på

Et av høydepunktene var «Unges» – et felles ungdomsarbeid i samspill mellom ImF, NLM, NMS og Normisjon. Her ble Johan tidlig investert i av eldre ungdommer og startet med lovsangstjeneste allerede fra ungdomsskolen av. Samtidig gikk ungdomsarbeidet inn i en fase hvor det ble klart at man hadde ulike preferanser på hvordan man vektet i teologiske spørsmål, kulturelle preferanser og hvem man ønsket å hente inspirasjon fra. Dette satte i gang noen krevende prosesser i en engasjert ungdom.

– Jeg ble nok for eksempel veldig usikker på hva jeg skulle tro om Guds godhet, redd for å synge ‘feil’ sanger og i tvil på min egen verdighet til å bidra. Jeg hadde allerede da sett tre storesøsken gå på bibelskole, og hvor mye det hadde betydd dem. Så jeg søkte om skoleplass på Acta bibelskole allerede to år før jeg kunne starte og gledet meg lenge til å få prøvd meg i et nytt miljø, som jeg visste var gode til å satse på unge mennesker.

Fikk mer enn forventet

Det som kanskje var det viktigste vurderingskriteriet for Johan, var at skolen var tett på en menighet. Han ønsket en bibelskole som levde et aktivt menighetsliv, at skolen var del av et større miljø og kunne gi ham vennskap, kunnskap og erfaring som lett kunne brukes etter at skoleåret var over. I løpet av året var det imidlertid flere ting som utviklet seg og ga ham andre utsikter enn fra når ham begynte på skoleåret.

– Jeg ser tilbake og tenker spesielt på «Agapedagene» på Horve leirsted som et vendepunkt. Der hadde jeg opplevelser som gjorde at jeg erfarte Guds godhet og nærhet på en måte jeg ikke hadde opplevd før, sier han begeistret.

Men i bunn, og mer gjennomgående, lå alltid det større spørsmålet om han var verdt å bli satset på. Fra de som kjenner Johan godt, så er det tydelig at her har man med en person å gjøre som er godt over gjennomsnittet samvittighetsfull i alt det han gjør og sier.

– Det var enormt stort å oppleve å få tillit og bli betrodd viktige oppgaver, lære meg selv bedre å kjenne og komme tett på folk som har stått i tjeneste i mange år. Men samtidig vokste en stor takknemlighet fram over alt det gode jeg hadde fått oppleve hjemmefra og lysten til å bidra til å bygge dette videre.

En ikke helt ubetydelig «bonus» var bekjentskapet med Oslo-jenta, Johanne. Her ligger en litt lengre historie som Johan vil spare til en annen gang. De er nå gift og ble nylig foreldre til storsjarmøren Tobias.

– Det var selvfølgelig en prosess for henne å komme fra Oslo til å tenke på å skulle bosette seg på Vigrestad. Men hun var aldri negativ, tanken vokste på henne og nå trives vi svært godt, gliser han.

Spurt om pastor-rolle

Som utdannet tømrer returnerte Johan hjem for å starte opp igjen med yrket sitt – nå med gjenvunnet brann for det lokale kristne arbeidet. Det skulle imidlertid ikke gå mange månedene før han ble tilbudt en stilling som «ungdoms- og lovsangsleder» av daværende pastor Ketil Stokkeland. Etter en stund i denne rollen ble han opptil flere ganger utfordret på om han kunne tenke seg å ta over det overordnede pastorale ansvaret. Men samvittighetsfulle Johan nølte, ikke fordi han ikke ville, men fordi han følte seg litt for ung og uerfaren.

– Lederskapet spurte meg flere ganger. Etter hvert gikk vi en ganske lang overleveringsprosess som gjorde at jeg følte meg tryggere, forklarer han.

I dag jobber Johan som pastor i Norkirken Vigrestad. Samtidig kombinerer han yrkesfaget sitt og hjertet for ungdom i «Hubben læringsfabrikk» – et samarbeid mellom Haugstad Møbel og Hå kommune. Her får ungdommer teste ut både sine gründer- og skaperevner i et innovativt samarbeid mellom den offentlige skolen og privat næringsliv.

Drømmen videre

Inspirert spør jeg om hva som er drømmen videre.

– Å se en åndelig fornyelse blant både unge og voksne. Mennesker må få et personlig forhold til Jesus, hvor han erfares som nær og reell, avslutter han kontant.