Utruste hverandre
Tekst: Thomas Thesen, Tone Julseth Ydstebø Foto: Helene Reite Uglem
Vi trenger alle noen å gå sammen med som lytter og deler av egne erfaringer, en medvandrer i livet.
Godstolen på loftet
Cirka en gang i måneden tar jeg, Thomas, turen opp på loftet til Odd-Terje. Der har han satt fram kaffe og hjemmebakst. Han sier i hvert fall det, men jeg synes det minner mistenkelig om ei skål med twist.
Jeg setter meg i en av godstolene og Odd-Terje i den andre. Først bruker vi et par minutter på alt og ingenting, før Odd-Terje sier vi skal samle oss. Det betyr vi skal snakke om det vi er der for. Vi starter med å be og være litt stille. Bønnen om at «vi skal bli sett av Guds nådefulle blikk» er godt. Så er det opp til meg å fortelle hva som ligger meg på hjerte. Av og til er det jobbrelatert, men som regel handler det om de nære relasjonene. Det kan være gleder og utfordringer, og sammen får vi reflektere litt over livet. Ingen av oss sitter med svarene, men gjennom samtalen og bønnen kjenner jeg at jeg går lettere til sinns ut av rommet.
Hva er medvandring?
Noen vil kanskje beskrive medvandring som mentoring, men i motsetning til mentoring er medvandring en toveis relasjon. Begge parter har like mye å bidra med inn i samtalen. Vi kan skille mellom en type venne-medvandring og en åndelig-foreldremedvandrer. I sistnevnte vil den yngste naturlig nok få størst fokus, og samtalen dreier seg om hans eller hennes liv. Men den eldre deler også fra sitt liv, for de yngre er nysgjerrige og vil vite hva det betyr å følge Jesus i andre livsfaser. Gjensidigheten bidrar til en ekte og naturlig relasjon som begge vokser på. Vi kan kalle slike relasjoner for åndelig foreldreomsorg. En engasjerer seg «foreldre-aktig» for å hjelpe yngre til modning og vekst. Gode foreldre legger til rette for utvikling ut ifra barnas personlighet og utrustning.
Kaféturer
Tone har også hatt ulike medvandrere opp gjennom årene. Hun forteller blant annet om Else, moren til en klassekamerat hun hadde på videregående. «Livet var mildt sagt krevende på den tiden, og jeg opplevde at ingen rundt meg klarte forstå eller tålte å høre det jeg hadde på hjertet. Så jeg skrev dikt til denne klassekameraten min. Han forsto det nok til å bli bekymret, og delte sin bekymring med moren. Hun sendte meg en SMS hvor det sto: «Vi to trenger en kafétur, jeg spanderer!»
Else fortalte meg at til henne kunne jeg fortelle alt, hun tålte alt mitt mørke, ingenting ville overraske henne. Til henne kunne jeg ringe døgnet rundt. Også gav hun meg et råd: «Ikke del alt med moren din, du skal ha henne i mange år, og noe av det du bærer på, vil være best for begge om du ikke deler.» Vi hadde ikke mange turer på kafé Else og jeg, men det ble noen kaffekopper. Else hadde noe med seg som jeg ikke helt klarte å sette fingeren på. Hun snakket aldri om Jesus, men da jeg oppdaget at hun var venn med han, var det umulig å ikke legge merke til forholdet de to hadde.»
Stor betydning
En av de andre medvandrerne til Tone, og kanskje den mest betydningsfulle, har vært Berit. Hun var spansklæreren hennes på videregående. «Hun er en bauta av en troskvinne, som tydelig modellerte hverdagskristendom for meg lenge før jeg ble kjent med Jesus. Gjennom de over 20 årene vi har kjent hverandre har vi vært fysisk langt fra hverandre, men kobles rett på det viktige når vi treffes. Jeg er enormt takknemlig for den Berit har vært for min vandring. Hun tåler all min historie, mine tanker og ballast og har båret meg og min familie i mang en bønnekamp. Berit har flere eksempler på mennesker som «gudfeldigvis» har blitt en del av hennes liv og hun av deres, forteller Tone.
Gi det videre
Tone sine erfaringer med medvandring har gjort at hun vil gi det videre. Hun sier «for meg har medvandring vært avgjørende i perioder av livet hvor det å ha et annet menneske tett på i ettertid kan sies å ha vært livsnødvendig. Derfor har det også vært viktig for meg å være tilgjengelig for andre som trenger noen som tør og tåler å gå et stykke sammen med de i perioder. Å våge å velge sårbarhet og være ærlig på min historie, har for meg vært en døråpner for andre som trenger noen å gå sammen med. De fleste av disse har vært like gamle som meg, men hvor det på samme måte som «eldre-yngre medvandring» har vært fokus på den ene mer enn den andre.»
Etter praten med Odd-Terje er det på tide å gå videre og gi det videre. Det har vært en berikelse for meg å ha slike samtaler, og jeg har hatt gleden av i møte med yngre mennesker å være en medvandrer for dem. Noen treffer jeg sjelden, mens andre er mer regelmessig. Det handler først og fremst om å være tilgjengelig og til stede. Hvem går du sammen med i hverdagen?