Gull i Senegal

Tekst: Roar Flacké Foto: Privat

De første dagene som misjonær i Mali traff jeg ved to anledninger hvite mennesker. De presenterte seg som gullgravere, og jeg repliserte at det drev jeg også med. Vi fikk en fin samtale om deres gullgraving i grenselandet mellom Mali og Senegal. Og jeg prøvde å si at jeg som misjonær både ville formidle det mest verdifulle «gullet» til folk og grave frem «gullet» i dem. Som misjonærer vil vi gjerne hjelpe mennesker til å oppdage og bruke de ressursene som de har både for samfunns- og menighetsbygging. Bare slik kan arbeidet bli bærekraftig.

Dette gjelder også i Senegal, der Normisjon driver pionérarbeid i den sørøstlige delen av landet. Gjennom bønn og relasjonsbyggende virksomhet prøver utsendingene våre å finne åpne dører inn til malinkéfolket der. De har allerede formidlet og funnet «gull» flere steder, og i disse dager er de i ferd med å starte opp arbeid i en ny landsby.

Misjonærflokken vår sørøst i Senegal kan også betegnes som gull. Tre flotte barnefamilier, Jøssang, Svanholm-Skogesal og Haaland – og to ettåringer. Ved nyttår kom også Liv Linjord Simonsen og Håkon Simonsen til Senegal. Håkon kommer fra Karmøy og Liv fra Grimstad, og de er normalt bosatt på Nedenes i Arendal kommune. De har vært misjonærer i Mali flere perioder, og kjenner derfor språk og kultur, som langt på vei er likt i Senegal. Håkon er pensjonist og ute som volontør. Liv er ansatt i halv stilling. Vi har stilt dem noen spørsmål ved starten av ny tjeneste.

Hva er det som driver dere til å ta fatt på en ny tjeneste i et nytt land?

Helt siden vi avsluttet vår tjeneste i Mali i 2001, har vi hatt et sterkt ønske om å fortsette arbeidet blant khassonkéfolket. I 2006 var hele familien tilbake på besøk. Det var en stor opplevelse for oss og våre to sønner. I 2018 førtidspensjonerte Håkon seg. Da meldte vi oss til tjeneste som volontører i Mali. Vi var med på felles misjonærkonferanse for Senegal og Mali med hele 30 personer samlet. Det var stor entusiasme blant de unge misjonærene i Senegal. De hadde laget en flott strategiplan og hadde gode visjoner for det videre arbeidet. Vi opplevde da et kall til å ta del i misjonsarbeidet her.

Hva kan dere ta med dere av erfaringene i Mali? Ser dere noen forskjeller på kulturen i Mali og Senegal?

I Mali bodde vi på landsbygda, blant khassonkéene. Vi bodde midt i en landsby, tett på folk og fikk god kjennskap til kultur, religion og tradisjoner. Her bor vi i en større by med en blanding av mange folkegrupper, språk og kulturer. I vår bydel bor det få malinkéer. Det kan bli vanskelig å bli kjent med våre naboer som snakker andre språk. Vi må ut på landsbygda for å finne rene malinkélandsbyer. Malinkéenes språk, kultur og tradisjoner er forbausende likt det vi kjenner fra khassonkekulturen i Mali. I disse landsbyene kan vi derfor dra stor nytte av de erfaringene vi har fra Mali.

Hva bli oppgavene deres?

Vi har bare vært her noen få uker, og arbeidsoppgavene er ikke helt fordelt enda. For oss er det ønskelig å bli med på landsbybesøk og annet evangeliserende arbeid. Misjonærdamene har ukentlig oppdagende bibelundervisning med en gruppe kvinner i en malinkélandsby. Det er naturlig at Liv blir med dit. Mennene har nylig fått kontakt med menn i en annen landsby. Der blir Håkon med, samtidig som Liv er bedt om å motivere kvinnene her til å delta når vi kommer i gang med faste samlinger. I samarbeid med mennene i landsbyen blir det nå laget et skyggetak hvor samlingene kan finne sted.

Det arbeides med en tydeligere diakonal profil i handlingsplanen. Liv er selv diakon og ser fram til denne prosessen. Håkon regner med å få en del praktiske oppgaver.