Å være sendt som ung

Fra et GUS-besøk i Ecuador. Foto: GUS.

Tekst/foto: Peter Lindal

«Slik Far har sendt meg, sender jeg dere.» (Joh.20,21)

Noen ganger i livet er det ekstra tydelig for oss at vi er sendt. Vi står kanskje overfor en oppgave, et behov, et folk, en nasjon hvor vårt bidrag er en del av løsningen, eller hvor våre ressurser kan tjene menneskene vi møter der. På en misjonstur tidligere i høst til Cuba, opplevde jeg og teamet at vi nettopp var utsendt. Vi fikk stå sammen med kristne søsken i et land som bærer alt for tunge byrder, og som stadig knekker under vekten av dem. Vi fikk lov å besøke deres gudstjenester, svinge våre stive norske kropper i takt med den rytmiske salsaen, besøke dem i hjemmene deres og så mye mer. Vi kom med våre fisker og vårt brød i form av PC, Paracetamol og iPhones, og så for egne øyne at velsignelsen ble multiplisert.

Vi var sendt, i ordets rette forstand. Ikke fordi vi hadde hele løsningen på den nasjonale krisen eller kunne dekke alle behov, men fordi vi kunne tilby oss selv, vår tid, vår erfaring, vår tro og våre mangler. Men handler ikke utsendelse om mer enn dette? Joda, men jeg tror at dersom vi klarer å skjønne at Gud ikke alltid sender oss på «grunn av», men noen ganger «på tross av», er terskelen lavere for å våge å være lys for de rundt oss. Vi sitter ikke på alle løsningene eller ressursene, men vi trenger heller ikke det. Disiplene fikk bud fra Herren, «travel light», ta ikke med dere så altfor mye. Våg å være sårbar, ta imot det som tilbys deg og vær et menneske du også. Kanskje er det igjen slik vi lærer å skjønne at viktigere enn det vi har, er det vi er.

I menigheten min hjemme har enkelte satt ord på det slik: «Gud er mer opptatt av hva han kan legge inn i deg enn få ut av deg». Også når vi er utsendinger som unge misjonærer! Eller som det står skrevet: «La ingen forakte deg for at du er ung, men vær et forbilde i tro, i livsførsel, i hellighet og ære». 1. Tim. 4,12.

Jeg heter Peter Lindal og valgte i fjor å gå på bibelskolen Gå Ut Senteret i Trondheim, på linjen «Global disippel». På denne linjen reiser man 4,5 måneder til utlandet og er med å bygge Guds rike. Jeg kunne litt spansk fra før, men om Sør-Amerika visste jeg ca. ingenting, så derfor ble valget mitt Ecuador. Og her hadde jeg og teamet noen fantastiske måneder. Før vi reiste, gikk dagene med spennende undervisning i bygget til Norkirken Trondheim (Salem), midt i sentrum av byen. Undervisningen og forberedelsen før tur byr på temaer som: Hvordan møte en annen kultur, hvordan fungere i ett team og hva sier egentlig Bibelen om misjon?

Livet på bibelskolen handler også om mer enn undervisningen, og fellesskapskveldene ble fort en favoritt. Om du skulle være i tvil var denne kveldens tema Mexico.

Når teorien så skal ut i praksis er det godt å ha forberedt seg, men enkelte ting må bare oppleves når man først er ute. Det å møte mennesker i nød, bli bedt om å danse i kostyme i en nasjonal konkurranse eller spise marsvin på restaurant er noen veldig ulike eksempler på ting en ikke helt blir klar for. En må bare «hoppe i det».

Her er jeg og Simon fra teamet klare for å konkurrere i det som minner om «Maskorama»-kostymer. Og nei, vi vant ikke konkurransen, men gøy var det!

Når vi var i Ecuador ble landet stengt ned underveis pga. kriminalitet, og vi måtte holde oss hjemme en stund. Dette var jo ikke optimalt, men i etterkant var det en tid som formet meg veldig positivt, særlig da vi den siste uka dro inn til landets nest største og aller farligste by, Guayaquil. Her fikk vi være med i kirkene og gjøre en forskjell, og spre Guds gode budskap midt oppi en ganske mørk hverdag for mange.

Helstekt marsvin er kanskje ikke det første du forbinder med ordet misjon, men denne kombinasjonen opplevde vi noen ganger, og smaken var ikke så verst.

Året på Gå Ut Senteret ble så bra at jeg var nødt til å fortsette, så i år jobber jeg her som ettåring og følger opp studentene som snart skal ut på samme eventyr som jeg var på. Det er tidenes jobb!

Noe av det beste med å reise er gjengen du reiser med. Jeg var så heldig og fikk reise med denne gjengen til Ecuador.

Er du en av de som kjenner det kribler litt ekstra i magen når du hører ordet misjon eller ofte har latt tankene drømme om kristen tjeneste utenfor Norge? Lengter du etter en smakebit på en annerledes hverdag, eller palmer, mango og menneskemøter? Har du et språk du så vidt lærte, men gjerne skulle tatt opp tråden på? Er det en verdensdel som mangler på «bucket-listen» din? Eller er du lei algebra og programmering, og kunne tenke deg et år hvor læringen skjer ute i verden? Ta en titt da vel! Sjekk Gå Ut Senteret sin nettside: gus.no.