Å være en utrustende leder

Tekst: Runar Liodden (daglig leder Acta – barn og unge i Normisjon)

«Hva er hensikten med et epletre?» Jeg svarte at det er å produsere epler. Svaret er jo ikke galt, men inne i eplene ligger gjemt et større perspektiv. Frøene i eplet tydeliggjør den større hensikten: at flere epletrær kan vokse frem. Slik er det også i Guds rike. Jesus utruster oss for at vi skal sette andre i stand til å tjene ham og utruste nye. Det er hva utrustende lederskap handler om.

Naturlig menighetsutvikling

Naturlig menighetsutvikling (NaMu) har langt fartstid over hele verden med å bidra til vekst og utvikling. Mottoet til bevegelsen er «Flere sunnere menigheter.»  Sunnere menigheter vokser. Selv om vi liker å se tallmessig vekst er fokuset i NaMu på kvalitet. Gjennom kvalitet vil også den kvantitative veksten vise seg. Et av åtte kvalitetstegn ved kristne menigheter er nettopp utrustende lederskap. Alle menigheter har et lederskap, men ikke alle har et utrustende lederskap. Her handler det ikke om å prate om temaet, være på kurs eller lese bøker, men å leve det ut: å være utrustende.

NaMu har utviklet et overkommelig kurs for å gjøre oss til mere utrustende ledere. Kurset er ikke kun for de som har en tydelig lederrolle, men er nyttig for hver og en. For alle har vi ansvarsoppgaver og leder andre personer i større eller mindre grad. Kurset består først av et nettkurs på seks samlinger med andre deltakere. Deretter fortsetter kurset med en individuell, månedlig utviklingssamtale med en veileder. Jeg deltok på kurset våren 2020. Det var utrolig givende. Jeg tror jeg aldri har vært med på et kurs som har gitt så stort utbytte. Oppsummert vil jeg si kurset er livsnært, konkret og utfordrende. Sentralt i kurset står en lederskapstest. Denne testen fylles ut av mennesker som kjenner deltakeren og har erfart vedkommende sitt lederskap. Dermed handler det ikke bare om hva du og jeg tenker om vårt eget lederskap, men mye mer om hvordan andre opplever og erfarer vårt lederskap. Det er et spennende grunnlag å utvikle oss på. 

Utruste til å utvikle seg

Utrustende lederskap handler om å utruste andre til å utvikle seg. Et sentralt begrep i dette arbeidet er visjon. Det forunderlige er at personer som ser på seg selv som visjonære ledere ofte scorer lavt på å være visjonære. Årsaken ligger i at de bruker svært liten tid på å dele sin visjon med andre. De bærer den inni seg og jobber i det stille ut ifra den. Utrustende lederskap handler derimot både om å lansere en visjon og om å forløse andres visjon. Hvordan kan vi bruke styremøter og planleggingsmøter til å snakke om hva vi brenner for og inspirere hverandre til å dele vårt engasjement? Jeg tror det blir lettere å skape et tjenlig samspill i fellesskapet vårt når vi kjenner til hva hjertene til hverandre banker for. Å være en utrustende leder handler om å stille åpne spørsmål og lytte, anerkjenne og utfordre andre.

Et annet sentralt begrep er eksperimentering. Her er fokuset på å tillate feil og lære av feil. Vi trenger å fremelske en kultur hvor vi ikke er redde for å eksperimentere og teste ut nye ideer og planer. Det er ikke farlig å gjøre feil. Thomas A. Edison som oppfant glødelampen hadde flere tusen mislykkede forsøk før han lyktes. Underveis fikk han spørsmålet: «Hvordan føles det å gjøre så mange mislykkede forsøk?» Han svarte: «Hvert mislykket forsøk som forkastes er enda et skritt fremover.» Fokuset til Edison var ikke bare å tillate feil, men samtidig å lære av feilene han gjorde. Her tenker jeg at vi har mye å lære i kristne sammenhenger. Vi tror at vi gjør folk en tjeneste med å skåne de for kritiske tilbakemeldinger, men i realiteten fratar vi dem muligheten til å vokse ved å ikke si i fra. Vi står i fare for å skape en snillistisk tilbakemeldingskultur hvor det kun er rom til oppmuntringer og ros. Til slutt er det ingen som har særlig tillit til oppmuntringene. Det går inflasjon i dem. Jesus var ikke redd for å si i fra til disiplene sine. Da han stilnet stormen på Gennesaretsjøen, sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»  Alle mennesker har vi våre blindsoner, vi trenger hjelp fra hverandre til å utvikle oss videre. Da er det faktisk nestekjærlig å si i fra på en vennlig og konkret måte.

Se etter muligheter

Vekst tar tid. Hvis jeg ber: «Gud, gjør meg mer tålmodig! Gjør det nå!», er det liten sjanse for at Gud gjør meg tålmodig på et øyeblikk. Sjansen er mye større for at Gud plasserer meg i situasjoner hvor jeg får trent på tålmodighet. Når Gud ønsker å gjøre oss mer utrustende som ledere, så vil han plassere oss i situasjoner i hverdagen hvor vi får muligheten til å være utrustende. Her er et beskjedent eksempel fra eget liv:

En dag fikk jeg en melding fra en dame i menigheten hvor jeg var prest: «Det står om kvinnen som hadde hatt problemer lenge, bare tok på kappen til Jesus og han merket det! Men i hvilket evangelium står det best forklart?» Da kunne jeg gitt henne mitt svar, men med bakgrunn i kurset tenkte jeg at denne situasjonen gir meg en mulighet til å være en utrustende leder. Så jeg svarte: «Fortellingen står i tre av evangeliene; hos Markus 5,21-43, Matteus 9,18-26 og Lukas 8,40-56. Jeg synes det hadde vært spennende å høre hvilken versjon du synes er best og hvorfor?» Noen timer seinere tikket det inn en melding: «Å herlighet så fantastisk lesning, og aller best var den i Mark 5,21-43.» I stedet for at jeg som «eksperten» ga henne et svar, utrustet jeg henne til å vurdere selv. Da fant hun svaret på sitt eget spørsmål og delte gleden med meg etterpå.  

Vær våken og se etter muligheter i hverdagen din til å være en utrustende leder. Det er vil stadig dukke opp nye muligheter på jobben, i menigheten, i familien vår og blant venner.

For tiden har jeg individuelle utviklingssamtaler med flere av Acta-lederne i ulike regioner. Det er så spennende å få følge dem og se hvordan de utfordrer seg selv, tar imot tilbakemeldinger og vokser som ledere. Det er virkelig et privilegium å få være med på. Skikkelig gøy!