Voksende fellesskap blant sherpaer i Nepal via internett

Tekst/bilde: Ingunn Moi

Når pandemien ba oss stenge dørene, startet en stor utvikling i sherpa-kirken i Nepal. De opplevde som oss at det ble ulovlig å møtes fysisk, men det inspirerte dem til å tenke nytt.

Å begrense aktiviteten i fellesskapene, det var uaktuelt. De skulle jo ut med evangeliet! Lederne i House of Hope Church (HoHC), Håpets kirke, gikk inn i faste og bønn for å finne veien som Gud ville stake ut for dem. Og de fant den! Som hos oss, har de fleste en mobiltelefon og noen har en PC. De ble et redskap for å nå mennesker. Ukeprogrammet som de har drevet i noen år, fortsatte uavhengig av stengingen. Bønnemøter hver morgen, samlinger for ungdom, for kvinner og for barn, bibelstudiegrupper, ledertreningsprogram, diakonundervisning og gudstjenester – alt fortsatte nå via skjerm og internett. En av de store forskjellene var at nå kunne også mennesker delta som bodde slik til at de ikke hadde kunnet være med fysisk. De bodde for langt fra byen eller hadde ikke muligheter for transport. De opprettet også internasjonale fellesskap slik at sherpaer som var ute i arbeid eller studier utenlands kunne ha et fellesskap på sitt eget språk.

Nestekjærlighetsbudet er viktig for de kristne sherpaene. Når noen lider ser de det som sin oppgave å hjelpe, spesielt sine kristne søstre og brødre, men også mennesker fra andre religiøse og etniske grupper. Nepal har vært mye utsatt for jordskjelv, flom og ras, og også pandemien rammet dem hardt. Mange har mistet arbeid og hjem, og mange har vært syke. HoHC har gjort en stor innsats for å hjelpe. De har delt ut mat og presenninger (til telt) og så langt de har kunnet hjulpet folk til legehjelp.

Et eksempel: En ung jente kom til dem og bad om hjelp med en fot som var så betent at hun ikke kunne gå. På sykehuset beordret de en veldig kostbar operasjon. HoHC satte i gang en innsamling til denne operasjonen. Før de hadde klart å samle inn nok penger var jenta igjen til legen. Han kunne da ikke finne noen betennelse og jenta var frisk. Legen hadde ingen forklaring, men det hadde jenta. De hadde bedt om helbredelse, og Gud hadde svart på bønnen.

I løpet av de siste 3 årene har HoHC opprettet søstermenigheter i 5 nye distrikt. De har også hjulpet til med å bygge kirker, mer eller mindre provisorisk. Når folk blir kristne, så tenker de at de nye må tas vare på. Derfor driver de med kurs i ledelse, diakoni og bibelarbeid. Et eksempel: I Rolpa i vest-Nepal som er et fattig område, var det blitt en gruppe kristne. De hadde et noe primitivt jordbruk og hadde lite å leve av. I Ilam i øst er det et fruktbart område med et rikt og variert jordbruk. HoHC arrangerte da en «menighetstur» fra Rolpa til Ilam, en todagers strabasiøs kjøretur hver vei. I Ilam fikk de bo hos de nye kristne der. Gjennom den uken de var der, fikk de opplæring i effektive dyrkingsmåter og godt husdyrhold, og så hadde de Bibel-undervisning og fellesskap med bønn og lovsang. Tysvær Normisjon sendte litt penger slik at de fikk dekket reiseutgiftene. Som takk fikk vi bilder som dokumenterte det de hadde opplevd og regnskap over hva pengene var brukt til.

Stadig får vi melding om nye mennesker som ber om å bli døpt. Da blir de først invitert til et dåps-opplæringskurs der de også er opptatt av å bygge relasjoner og innlemme dem i fellesskapet med andre kristne. Så blir de oppmuntret til å skrive en søknad om dåp. Der må de bekrefte at det er de selv som har tatt dette valget. Det er ingen som har presset eller tvunget dem.

Nepal er i en svært ustabil politisk situasjon. Presset fra India og fra ekstreme hinduer er veldig sterkt. Motstanden mot all kristen virksomhet er stor. Sherpakirken er opptatt av å ikke blande seg i noe politisk og har så langt blitt skånet for innblanding, men de må være veldig forsiktige. For nye kristne kan motstanden være hard i landsbyene. Kirken er derfor svært opptatt av å ta vare på dem.

Sherpa-fellesskapet har opplevd en sterk vekst, men samtidig opplever de at den åndelige krigføringen er utfordrende. Men de bruker mye tid i bønn og de vet at de har den sterkeste makt på sin side. Ingenting kan stoppe dem. De er våre brødre og søstre! La oss være med og omslutte dem i bønn.