Gode nyheter i et kriseramma Mali

Tekst og foto: Therese Glendrange

Mali er ramma av mange kriser, ikke minst politisk og sikkerhetsmessig. Hele landet er «rød sone», bortsett fra hovedstaden. Det betyr at Therese Glendrange er vår eneste utsending i Mali for tiden. Her har vi klippet inn fra hennes siste epost, Glendrangeposten.

Plutselig advent

Da er det allerede 2. søndag i advent. Det kommer like brått på hvert år, uten særlig forvarsel i byen eller i butikkene. Men nå har jeg fått pyntet i stua. Det hjelper meg til å holde fast på at vi venter på det sanne Lyset som kom til verden. Verden kan trenge litt lys.

Gammel historie stikker dypt

Denne uken var jeg på kurs sammen med ledere fra ulike kirkesamfunn. Jeg var eneste hvite i forsamlingen. Jeg er vant til å være eneste hvite i våre kirker, men det er litt uvant å lyse sånn opp i andre sammenhenger. Til middag en av dagene ble jeg sittende alene. «Du som er Tretten burde ikke sitter alene!» spøkte en eldre mann, før han satte seg ned. (De uttaler navnet mitt feil her, Treize, som er tretten på fransk.) Så ble han alvorlig. «Du må ikke klandre dem. De er ikke vant til hvite, og de tør ikke sette seg ned. De vet ikke hva de skal si, hva de kan snakke med deg om.» (Jeg klandret dem ikke. Jeg vet alt om hvor enkelt det er å velge de man er likest.) «Du vet, da jeg vokste opp,» fortsatte han «ble vi innprentet at vi ikke var like mye verd som de hvite. Jeg har sett eldre slektninger blitt pisket, og tvunget til å stå en hel dag under stekende sol bare fordi de håndhilste på hvite. Vi var ikke verdige til å berøre dem. De tilhørte en helt annen verden! Den mindreverdighetsfølelsen sitter dypt i oss. Men det kommer til å endre seg. De unge nå er bitre og sinte. Men etter dem kommer en generasjon som vil se på seg selv som likeverdig med hvite.» Jeg satt igjen, dypt rørt av omsorgen hans og av historiene han delte. Kolonitiden virker så lenge siden. Mali har vært selvstendig nasjon i 62 år. Men hvordan bearbeide sår som man aldri snakker om? Og hvordan ta tak i egne liv hvis det på dypet ligger en tvil om jeg egentlig er like mye verd som andre i verden?

Gud handler gjennom Agenda1

Vi er i gang med Agenda1 igjen. Vi har hatt tre samlinger. Fjerde og siste samling blir i øst-Mali neste uke. Jeg er alltid like bekymret i forkant, og alltid like overveldet i etterkant. Vi underviste blant annet om bønn for syke. Etter undervisningen kom en mann opp. Han var ikke kristen selv, men han hadde blitt med en venn. Han ba om forbønn for plager han hadde med ryggen. Han hadde ikke kunnet dyrke åkeren på
mange år, fordi han hadde så vondt. Vi ba for ham, men til min store frustrasjon så ba de ikke slik som vi nå hadde undervist i en time. Men form og metode betyr visst ikke så mye for Gud. Her om dagen ringte vennen som hadde tatt ham med. Han ville bare si at mannen med ryggplager hadde blitt helt frisk!

En dame har vært med på flere Agenda1 samlinger. Jeg har vært litt usikker på hvor mye hun egentlig har forstått. Etter Agenda1 samlingen dro hun hjem, og en dag kom en nabodame innom tunet hennes. Naboen klaget over vondt i ryggen og spurte om hun kunne be for henne. Hun ba, og der og da ble naboen frisk! Så utrolig kult at Gud griper inn. Og for en bekreftelse for en dame som kanskje ikke blir regnet med, at Gud hører hennes bønn og svarer. Hun som enkel, ulærd landsbydame har uendelig verdi i Guds øyne, og kan brukes inn i hans plan.

Vi har brukt Bibelen i farger, som er fem fargede sider som hjelper folk til å forklare hva bibelen sier om Guds plan. Etter undervisning og terping var det på tide med litt praksis. På de to samlingene i Vest-Mali spratt deltakerne ut på gater og streder, inn i hager og utenfor sykehuset. Over 80 personer fikk en kort presentasjon av evangeliet. Det er så gøy å se at lokale kristne begynner å gå aktivt ut selv. Det er en lang vei å gå for å endre tankegangen om at det bare er pastorer som kan evangelisere eller be for folk. Tenk hvor mye mer kraft det er i en kirke der alle er aktive!

I Bamako har det vært en økende spenning mellom de ulike religiøse gruppene, så der valgte vi å ikke gå ut i nabolaget. Men håpet er at folk tar det med seg hjem.
En mann, som ikke er kristen ennå, ble så oppmuntret av evangeliseringsverktøyet vi underviste om. Han ringte her om dagen. «Nå vil alle naboene mine bli kristne! Jeg har fortalt dem om det vi lærte på kurset!» Det er veldig gøy!

Med ønske om en god adventstid

Therese Glendrange

Jeg er stolt av det arbeidet Normisjon gjør i Mali, og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». Du må gjerne gi rikelig!☺