Drømmer om at det blir for få stoler  

Tekst/foto: Torunn Fjelde Hansen

Har du kjørt forbi «Hola eika» på Strandalandet? En stor og mektig eik som står ved veien mellom Tau og Jørpeland. Jeg har tatt turen inn til noen som bor mellom denne eika og sjøen, nemlig Silje og Elling Gjerde. De er aktive i Norkirken Strand, og jeg er litt nysgjerrig på hva som skjer i det relativt nye menighetsfellesskapet.

Det mest synlige er nok gudstjenestene som arrangeres på Jørpeland bedehus. Her er ALLE velkomne, og de har et stort ønske om at folk som kommer skal oppleve det slik. Det handler ikke om alder, ei heller grad av tro. Silje er ofte innom begrepet familie når hun forteller. Det handler om tilhørighet, en plass å føle seg hjemme. Det er viktig for henne å få frem at Jesus sier at vi skal få komme som vi er. Det handler om hva han har gjort, ikke om hva vi gjør og ikke gjør.

Mange er i tjeneste under samlingene. Ulike team er i aksjon – mat, miljø, forbedere og forsangere -for å nevne noen. Det er alltid noe å bite i sammen med en kaffekopp, og det er alltid mulighet for forbønn. De har et håp om at begge deler blir like naturlig.

Norkirken Strand ønsker å vise at neste generasjon er viktig. Barna får VIP plasser! (Kanskje vi skal tipse Viking og Brann?) Flere voksne har fokus på det sosiale blant ungdommene. De har egne samlinger og reiser på turer. «Minimalt med søvn, maksimalt gøy,» var det en av ungdommene som sa etter en tur. Kan vel ikke få en bedre attest enn det!

For Silje og Elling er det viktig å få frem at Norkirken er mer enn det som skjer på gudstjenestene. Husfellesskap er noe som blir trukket frem og som pr dags dato teller ca 30. De er selv ledere for en gruppe, et mindre fellesskap som møtes jevnlig i hjemmet. De har et måltid sammen, prater om hverdagslivet og deler Guds ord.

Relasjoner er et ord som går igjen gjennom samtalen. Fellesskapet har fokus på at ulike relasjoner er viktig. Det handler om relasjonen til Gud, til andre i Norkirken og til mennesker som de møter ellers i hverdagen.  

På Strandadagene fikk de mulighet til å glede andre med gratis nystekte lapper. Det ble flere gode samtaler, og i ettertid opplever de at dette igjen førte til at dørterskelen for å komme til gudstjeneste ble lavere.

Hvis du går inn på facebook-sidene til Norkirken Strand, så vil du se at det er flere ulike møtepunkt å henge seg med på. Hva med litt mosjon på Jørpelandsholmen eller en fjelltur? Eller kanskje bønnemøte passer bedre? Her er det mange muligheter.

Jeg kan ikke dy meg og må spørre: «Hva om 10 år – hvordan er det i Norkirken Strand da?» Etter litt betenkningstid kommer det fra Silje: «Jeg drømmer om at det blir for få stoler.»

Tilbake på skrivepulten min: Jeg får ikke «Hola eika» ut av hodet. Treet har stått der i flere hundre år og kan stå der i flere hundre år til. Gang- og sykkelsti skal legges på utsiden av eika, og den står der midt i alt veiarbeidet. Nå skal ikke Jesus sammenlignes med ei eik, men jeg klarer ikke fri meg fra tanken heller. Eika er den samme, men det er lett å forstå at aktiviteten rundt har endret seg over tid. Jesus er mye eldre enn eika, og i motsetning til eika har han ikke endret seg i det helt tatt. Aktiviteten rundt han derimot er stadig i endring.

Noe sier meg at for Norkirken Strand er det viktig å holde fast på at Jesus er den samme. Det er Guds kjærlighet til oss som er viktig å få frem. Aktiviteten rundt derimot, den er kanskje i endring.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.