Stedfortrederen

Tekst: Kørner Høie

Vi er i den stille uke. Den er ekstra stille i år. Men for Jesus var ikke påskeuka stille. Det var dramatikk, sammensvergelser, pisking og rettsak. Lite søvn og fiender som ville ta livet av ham. Venner som sviktet og soldater fulle av hån. I hagen Getsemane kom soldater og yppersteprestens tjenere for å arrestere Jesus. Det var nattestid. Disippelen Judas gikk fremst for å sikre at de tok rett mann. Vaktstyrken hadde væpnet seg med stokker, sverd og tau. Men det viste seg at alt dette var unødvendig. De møtte ikke en farlig forbryter, men en høflig mann som spør hvem de leter etter. «Er det meg dere leter etter, så la disse gå!» Joh.18,8. Bak denne rolige mannen står noen avskremte og redde disipler i mørket. Og når vaktstyrken prøver å få overblikket på hvor mange de er i følge med Jesus, sier Jesus: Er det meg dere leter etter, så la disse gå! At han våget!

Disse ordene rommer påskeevangeliet. La disse gå! Ta meg i stedet. Soldatene kunne tatt alle sammen. De kunne satt en rask og brutal stopper for denne virksomheten. De kunne reist fjorten kors i stedet for tre. Men Jesus ville det annerledes. Derfor sier han: La disse gå. Når jeg tenker meg inn i denne sammenhengen, passer jeg godt sammen med redde og feige disipler. Kanskje du også? Men den modige Jesus gikk rett i armene på soldatene. Det gjorde han for at du og jeg skulle gå fri. Her vil jeg rusle og gå resten av livet. Bak Jesus. Der er friheten. Det kalles stedfortredelse når en skyldig går fri og en uskyldig blir dømt. Derfor nynner og synger jeg om dagen med Vidar Kristensen: Jeg har en venn som har gitt sitt liv, for at jeg skal få leve.