Menneskeverd og like muligheter i Nepal
Både i hovedstaden Kathmandu og i to kommuner i Okhaldhunga arbeider Normisjon for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få verdighet og mulighet til å delta i samfunnet.
Foreldrene blir ofte utsatt for fordømmelse og ekskludering, og får ikke den hjelpen de trenger for å ivareta et barn som er annerledes. I flere år har Normisjon samarbeidet med den lokale organisasjonen Asha Bal Bikas Sewa (ABBS) som blant annet driver to dagsentre. Ett av dem ligger i hovedstaden Kathmandu og ett i Chitwan i sør.
På Håpets Senter er målet at de skal bli mest mulig selvstendige og klare praktiske hverdagsoppgaver selv, gjennom omsorg og opplæring. Dette er et av veldig få tilbud til mennesker med psykisk funksjonshemming i Nepal hvor man i de ulike kulturer har lang tradisjon for å gjemme dem bort. Det kan være lett å undervurdere det man ikke forstår. ABBS henter frem deres ressurser og hjelper dem til å kunne delta i lokalsamfunnet og familien.
Fra 2020 startet Okhaldhunga sykehus i Øst-Nepal å jobbe med mennesker med funksjonsnedsettelser i to av kommunene i Okhaldhunga. Prosjektet heter «Inkluderende utvikling» og målet er to endringer, både at barn og voksne med funksjonsnedsettelser skal få verdighet og bli i stand til å kunne delta, og at samfunnet skal akseptere og inkludere dem.
Flere lokale medarbeiderne har selv en egen funksjonsnedsettelse. Disse måtte først bli venn med sin egen funksjonsnedsettelse før de kunne bryte stigma i landsbyene, og dette ble fokus i startfasen av prosjektet.
Denne satsingen skjer med finansiering via Norad, der Normisjon er inne med en egenandel. Okhaldhunga sykehus er vår lokale samarbeidspartner.
Gjennom disse to satsingene arbeider vi med over 1100 mennesker med funksjonsnedsettelser.
Prosjektnummer: 326004
Gi en gave til dette prosjektet:
Ved overfinansiering vil gavene brukes i andre internasjonale prosjekter.
Nyheter fra prosjektet
KG vant pris for skoleaksjon
Kristelig Gymnasium vant årets frivillige innsamler pris fra Fundraising Norge.
Hva nå, Nepal?
– Håpet ligger i at noe skal vokse videre, sier Kristin Bøhler idet hun og ektemannen Erik gjør seg klar til å forlate landet som har vært deres hjem de siste 17 årene.