Vår teologi bak planting

Gud er en skapende Gud. Når hans Ånd svever over vannene og hans Ord går ut, blir noe nytt skapt. Han plantet en hage og plasserte sine mennesker i den. Han blåste sin livspust i dem og gav dem råderett og mandat til å plante videre.

Gud er Skaperen, vi er medskapere. Gud er Planteren, vi er medplantere.

Jesus snakker om seg selv som hvetekornet som må plantes i jorden og dø, for at frelsen skal kunne vokse frem (Joh 12).

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Matteus 28

Det interessante er å se hva de endte opp med å gjøre, de som fikk denne befalingen. Ikke bare evangelisering, generelt. Nei, de plantet menigheter. Kristne disippelfellesskap. For der evangeliets ord blir vitnet om og Guds ånd på ny svever over vannene, blir nye Jesusfellesskap plantet.

«Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst» (1. Kor 3), sa Paulus