Plantefaser

Å plante en smågruppe kan ta noen uker. Å plante en menighet kan ta noen år. Uansett vil man gå igjennom noen faser som er typiske for planting av fellesskap og menigheter. De er nyttige å vite om, for de vil kreve litt ulike ting, både av fokus og lederskap.

En planteprosess har ofte fire distinkte faser:

Forberedelsesfasen

Visjon og drøm deles og et planteteam etableres. Man forankrer prosessen i Normisjon og finner ut viktige ting om den lokale konteksten man skal plante i. Man legger en plan og kommuniserer med andre menigheter og fellesskap om hva man vil igang med. Be mye og del liv sammen i denne fasen.

Oppstartsfasen (kan også kalles involveringsfasen)

Man starter med utgangspunkt i planen som har blitt lagt, inviterer flere inn og tilrettelegger for eierskap og deltakelse gjennom involverende og klargjørende aktiviteter. F.eks gjennom visjonskvelder eller dna-møter. I denne fasen rekrutterer man og sørger for ressurser for å kunne gjøre det man drømmer om.  

Etableringsfasen

Nå er du igang. Her jobber man med å avklare hva som skal gjøres, hvordan man gjør det og hvem som passer til hvilke ansvarsoppgaver. Man tester og prøver og det er lov å feile. Da evaluerer man og prøver på nytt. Viktig å snakke mye om hvilke verdier og kultur man vil ha og hvorfor vi har startet (visjonen). I denne fasen bør dere også registrere det nye fellesskapet i Brønnøysundregistrene og hos Normisjon, slik at man legger tilrette for fastgivertjeneste og medlemskap. 

Struktureringsfasen

etterhvert vil man få større behov for å forvalte penger, ledelse og sikre involvering på avklarte og gjennomsiktige måter. Kort sagt: lage noen forutsigbare spilleregler for hvordan vi gjør ting her hos oss. Dette handler om tillit og trygghet og åpenhet. Det er på dette tidspunktet vedtekter og årmøter og ledelsesstruktur og demokrati blir viktig. 

For en mer detaljert liste, se i ressurser.