150 år med Normisjon i Halden
Det er i år 150 år siden stiftelsen av Fredrikshald og omegn Indremission. Siden har det vært drevet sammenhengende arbeid i Halden for Indremisjon, eller Normisjon som organisasjonen heter i dag.
Jubileet ble nylig markert med stor fest i Normisjonshuset på Glenne med ordfører Anne-Kari Holm og generalsekretær i Normisjon, Kjetil Vestel Haga til stede. Festen ble ledet med stødig hånd av Andreas Holtan, leder i Halden Normisjon.
Ordførerens hilsen
– Det er en glede for meg å hilse og gratulere dere, sa ordføreren. Hun understrekte at uten frivillige ville vårt samfunn vært fattig. Holm påpekte også den viktige tjenesten Normisjon gjør for nødlidende iblant annet Nepal, og overrakte fra kommunen en pengegave til dette arbeidet.
Generalsekretær Haga viste til den brede virksomheten som Normisjon har både i Norge og i 13 andre land. I sin tale pekte han på Jesu liv og gjerning, som lyset. – Som dødens beseirer kom Jesus som lyset og håpet. Døden er ikke det siste. Han skal en dag komme igjen og rope folk ut av gravene, sa han blant annet.
Fyldig historikk
Aase Gimle Holtan, Reidar Engen, Bjørg Saksæther hadde arbeidet med foreningens lange historie og la fram interessante historisk beretninger, med blant annet følgende opplysninger:
Foreningen forente by og land og var den første indremissionsforeningen i vårt distrikt. Den ble startet 12. februar 1871. Det var under et besøk av den kjente lekmann fra Skien, kirkebygger Andreas Olsen, at det ble sammenkalt til konstituerende møte. For å finne plass nok, måtte man helt til Gjernes gård i Asak, der ca. 300 mennesker var samlet.
Adgang til å bli medlem sto åpen for enhver som bekjente Bibelen som grunnlag for all lære, og bekjente sin tro i overensstemmelse med de evangelisk lutherske trosartikler.
Første formann
50 medlemmer tegnet seg på stedet, og lovene for foreningen ble godkjent med bare noen få forandringer. Det ble valgt et styre med tre fra Berg, tre fra Idd og tre fra Fredrikshald. Foreningens første formann var Hans Sørbrøden, med Ole Gjernes som viseformann. Begynnelsen til eget driftsbudsjett var 80 speciedaler og 2 mark. (En speciedaler tilsvarte fire kroner)
I de kommende år ble foreningen velsignet med vekkelse, og optimismen var stor. Nye underavdelingen ble startet og en egen kvinneforening ble startet året etter hovedforeningen.
Stor virksomhet
To år senere ble det avholdt kretsmøte i Fredrikshald. Da ankom et dampskip fra Christiania med 350 mennesker. Samtlige møter ble holdt i ekserserhuset på Fredriksten festning.
Det ble etter hvert behov for eget møtelokale og Misjonshuset i Oscarsgt ble bygd. Huset ble innviet 5. januar 1890.
Medlemstallet økte, og det ble i tillegg til møter og sammenkomster på Misjonshuset arrangert husmøter, friluftsmøter i Busterudparken, fester for gamle og unge, samt sosialt arbeid.
Ole Hallesby
Kandidat Ole Hallesby hadde sammen med sin far fått lede en stor vekkelse i sin hjembygd Aremark. Vekkelsen spredte seg til flere bygder i Indre Østfold og så kom turen til Halden by. I nesten ett år virket Hallesby. Ofte kunne ikke Misjonshuset romme alle de tilstrømmende, og byens kirker ble tatt i bruk.
Unionsoppløsningen med Sverige i 1905 utløste også takknemlighet, og for mange svar på bønn. Arbeidet for Guds rikes fremgang ble betegnet som særlig rikt på velsignelse, samhold og broderkjærlighet. Bare på en kveld ble det innmeldt over 100 nye medlemmer.
Flere virksomheter
Foreningen gikk med i avholdsarbeidet med det resultat at Blå Kors ble stiftet i 1910. Omtrent samtidig kom Indremisjonens ungdomsforening og musikklag i gang.
Okkupasjonstiden fra 9. april 1940 fratok folk frihet og selvstendighet. Skrive- og ytringsfriheten ble begrenset. Bedehus og forsamlingslokaler ble beslaglagt.
Misjonshuset ble ikke spart: 10. juli 1940 ble det rekvirert av tyske myndigheter. Men private hjem åpnet sine dører, og andre kirkesamfunn tilbød Indremisjon å benytte deres lokaler. Etter ca halvannet år fikk foreningen tilbake huset i sørgelig forfatning. Storsalen ble deretter leid ut til politiet for lagring av radioapparater som var beslaglagt.
Oppsving
Frihet og selvstendighet ble derimot gitt til kvinnene da det 6. mars 1947 ble avholdt ekstraordinær generalforsamling som vedtok at kvinner skulle ha stemmerett.
Storsalen ble restaurert i 1951/52 og i 1971. Begge gangene med store jubileumsfeiringer og besøk av Indremisjons generalsekretærer.
Barne-og ungdomsarbeidet hadde oppsving på 1970 tallet, og store- og lille yngres, korvettarbeid og barnegospel var i god driv. Kvinneforeningen startet barnehage i samarbeid med to førskolestudenter.
Julefester i to hus
Av eldre beretninger leser vi at generalsekretærer, emissærer og sekretærer fra Indremisjonsselskap sto som forkynnere i såkalte «virkeuker», i opptil sju uker med sammenhengende møter. Det var stor tilstrømning og mange valgte å følge Herren. Misjonshuset ble flittig brukt av andre utenfor egne kretser: Halden menighet, søndagsskolen, menighetspleien, sjømannsmisjonen, finnemisjonen, hedningmisjonen, basarer, utstillinger mm.
Mange har opplevd de fantastiske juletrefestene som var delt på to hus: De store barna i Misjonshuset, de små barna i Blå Kors huset rett over veien. Der sprengfyrte man i den store vedovnen. Med små lakksko og iskalde ben ble det sprunget mange runder i snøen mellom husene, for kanskje man kunne få julekake og pose på begge stedene.
Stor frivillighet
Et ord som det er lett å få øye på i protokollene, er dugnader og frivillighet. Det har vært utført fra foreningens første dag. Ombygginger og utbygginger, malerarbeid og hagearbeid, basarer, bespisninger og matlaging, kaffekoking, styrearbeid, komiteer, sang og spill, mange overnattinger med tilreisende predikanter i dagevis, mange smørbrød og kaker er tillaget hjemme, mye gulvvask og duk vask er utført – bare for å nevne noe.
Normisjon ble opprettet 1. januar 2001, der Santalmisjon, Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap og Langesundsfjordens Indremisjonsselskap slo seg sammen. Det var ca 70.000 mennesker i Norge som var med på prosessen, organisert via 13 regioner og med misjonsvirksomhet i mange land. Normisjon i Norge driver også videregående skoler, høyskoler og bibelskoler og utgir bladet Agenda 3:16.
Felles forening
Forandringens vinder blåste også i Halden rundt århundreskiftet 2000. Lenge hadde tanken om bedre utnyttelse av hus, økonomi og felles program for flere foreninger vært drøftet i uformelle samtaler. I Halden var det formann Egil Dyrnes som sådde tanken tidlig på 90 tallet, men tiden var da ikke moden.
Men 10 år senere ble det nedsatt en styringsgruppe med to representanter fra hver av de aktuelle foreningene: Misjonsheimen, Pella, Asak og Halden. Målsettingen var at Normisjonsforeningene i Halden skulle slå seg sammen til en forening med aktiv samordning av ressurser, økonomi, ledelse, rekruttering og aktiviteter. Salg av gamle misjonshus og eiendommer skulle finansiere et nytt hus. Det ble valgt ett felles styre, og opprettet en felles programkomite. Sammenslåingen var klar til avstemning på medlemsmøtene 19. september 2002.
Ny forening konstituert
Med overveldende flertall fra Misjonsheimen, Asak og Halden, var den nye kursen valgt. I Pella ble det ikke flertall, så de trakk seg ut av planarbeidet.
På felles årsmøtet i mars 2003 ble den nye foreningen konstituert, og Reidar Engen ble valgt som den første formann. Et stort arbeid som følge av endringene fulgte deretter: salg av Misjonshuset og Misjonsheimen, opprydding av inventar, loppemarked, etablering av byggekomite for nytt hus, hvor også tomtekjøpet la seg til rette. Det ble en arbeidsom periode med mange krafttak og alt ble gjort på dugnad.
Nytt hus innviet
Søndag 23. oktober 2005 vil for all framtid være en merkedag for Halden Normisjon. Det nye Misjonshuset ble innviet og tatt i bruk. Arkitekt Marcus Linge fra Halden hadde løst oppgaven til foreningens store tilfredshet. Generalsekretær Rolf Kjøde sto for selve den høytidelige innvielseshandlingen og godt over 200 mennesker var til stede ved innvielsesfesten.
En ny tid begynte. Samlet fikk foreningen flere ressurser å spille på, medlemstallet steg og kreativiteten var stor. Barnehagen fra Asak Misjonshus flyttet inn i nye lokaler, og var her til 2015, da den ble lagt ned.
Virksomheten i dag
Halden Normisjon har regelmessige møter søndag kveld, med forkynnelse og sang. Bibelhelger, med mer sammenhengende bibelundervisning, er også viktige.
Glenne musikklag holder bedehusmusikken levende. I tillegg til å bidra på egne møter, er de etterspurte langt utenfor kommunens grenser.
En egen forbønnsgruppe er i gang. Kvinneforeningen, som har drevet sammenhengende i 149 år, bidrar fortsatt med betydelige økonomiske midler til virksomheten.
På onsdagene samles barna til «Onsdagsskolen».
Utenom egen virksomhet har koret «Gledessprederne» sine øvelser i bedehuset på Glenne. Det har også musikkgruppa «Country Comfort». Det blir dessuten utleid til andre organisasjoner, private arrangementer og kommunen.
Pandemien
Halden Normisjon måtte brått stenge virksomheten i mars 2020. Pandemien grep inn i møteukene til sangevangelistene Marit og Irene, og hele samfunnet gikk i isolasjon. Med unntak av noen få møter i september 2020, ble det ikke åpnet opp før til samlingsfesten i slutten av august 2021.
I denne tiden har styret arbeidet på nett, generalforsamlingen var digital og medlemmene har blitt oppdatert gjennom ukentlige brev fra leder Andreas Holtan. Ukebrevene har oppbyggelig stoff og oppmuntrende innslag fra medlemmene.
Hilsener
Under 150-årsfesten var det også en rekke hilsener og gaveoverrekkelser, fra Normisjon region Østfold, fra Halden Normisjons kvinneforening, fra Tistedal Normisjon, Rokke Normisjon og Sparebank 1 stiftelsen.
Gryterett og bløtkake ble servert festdeltagerne og Boe Johannes Hermansen hadde et aktuelt innslag om Hans Nielsen Hauge som avslutning på den tre og en halv times hyggelige festen.
Asak Indremisjon 1889 – 2003
Asak Indremisjon ble stiftet i august 1889. Det ble først innkalt til et sonderingsmøte på Mørk gård i Asak, for beboere i Asak og Torpedalen. På det møte ble enighet om å starte en indremisjonsforening.
Neste møte ble holdt på Bekkeli i Asak hvor foreningen ble stiftet med ca. 25 medlemmer. Den nye foreningen hadde jevnlige oppbyggelsesmøter i private hjem i årene framover. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet var det ønske om å kjøpe en tomt for å bygge et eget bedehus og det ble kjøpt en tomt.
Tomten solgt
Men på grunn av synkende medlemstall og vanskelige tider i perioden 1920 til 1926 ble det ikke noe bygging. Tomten ble derfor solgt til boligformål.
Asak indremisjon lå da nede, men visjonen om å starte opp på nytt var der. På et oppbyggelsesmøte i Asak prestegård 22. mars 1935, i regi av pastor Braatveit, landets første blinde teolog, ble det besluttet å ta opp igjen foreningens virksomhet.
Palmesøndag 14. april 1935 i Asak prestegård ble Asak Indremisjon igjen en forening med 18 medlemmer. I tillegg til husmøter ble også Asak skole brukt som møtelokale.
4. juli 1936 ble Asak Indremisjons kvinneforening stiftet. (Den la ned sin virksomhet i 2001).
Under krigen
Det var en stor vekkelse i Asak under krigen. Det ble holdt på Asak gård, og folk kom langveisfra for å delta, og det ble satt inn langbenker for å få sitteplass til alle.
Nye byggeplaner om bedehus ble drøftet og tomt ble kjøpt inntil Asak kirke 1. april 1944. Tanken var å kombinere menighetshus og bedehus. Møtevirksomheten gikk nå som normalt med regelmessige møter og møteuker. Det ble også holdt basarer og innsamlinger til nytt bedehus. Som møtesteder ble det brukt Asak kirke, Asak skole, Asak prestegård, bondegårder med store stuer og private hjem.
Ny generasjon kom til
På slutten av 1940-tallet vokser det fram en ny generasjon i Asak. I tillegg til hovedforeningen ble det stiftet, yngres, ungdomsforening, ungdomsgruppe og barnekoret «Levende Lys», som hadde 54 medlemmer i alderen 6-14 år.
Også på 1950-, 60-, og 70-tallet var det en stabil og god indremisjonsvirksomhet i Asak. Guds ord og forkynnelsen av dette, kombinert med sang og musikk, sto i sentrum og førte til frelse og velsignelse for mange.
Tidlig på 1950-tallet ble også Asak santalforening stiftet, stort sett med de samme menneskene som var engasjert i indremisjon.
Ny tomt og bygg
Enda en gang ble byggeplanene lagt i grus. Halden kommune trengte mer gravplass, og tomten ved Asak kirke ble ekspropriert. Hva nå? Foreningen ble bønnhørt. En mann kommer og tilbød tomt i Heiderødveien. Da ble det fart i sakene. En arkitekt fra Asak tilbød godkjente byggetegninger som sitt bidrag. Det blir satt i gang loppemarkeder med mer, skogeiere ga tømmer og bygdas folk kommer med pengegaver på byggeplassen.
Misjonshuset ble oppført på dugnad. Budsjettet var på kr. 300.000. Huset var gjeldfritt ved ferdigstillelsen og innvielsen var høsten 1977, med stor fest.
Kortidsbarnehage
I perioden fram til 2020-tallet var det et rikt foreningsliv med tilbud til barn, unge og voksne. Foreningen startet i denne perioden en korttidsbarnehage for 18 barn med to faste ansatte. Huset ble også brukt til andre aktiviteter i bygda. Her må også nevnes det gode samarbeid mellom Asak indremisjon og Asak menighet.
Som en følge av sammenslutningen av de tre Normisjonsforeningene i Halden i 2003, ble Asak misjonshus solgt. Thormod Meier kjøpte huset for å drive kulturbarnehage.
Misjonsheimen, Brødløs – fram til 2003
Utover i 1870-årene holdt Halden by og landsbygda sammen. I lengden føltes det imidlertid upraktisk for landsbygda, og Berg prestegjeld, som da omfattet Berg, Rokke og Asak sogn, grunnla sin egen indremisjonsforening i 1877.
Etter en tid skulle det vise seg at også prestegjeldet ble for stort for en forening, og foreningen ble derfor i 1890 delt i to indremisjonsforeninger, den ene Asak og den andre Berg og Rokke. Sistnevnte ble etter hvert kun Rokke indremisjonsforening.
Nytt behov
I forbindelse med vekkelsen som gikk over Halden i 1905, vokste det frem et behov for at Berg sogn skulle ha sin egen indremisjonsforening. Ole Hallesby var en sentral taler under vekkelsen, og på et møte på Totorp i Berg 7. desember 1905, der han talte, ble Berg indremisjon stiftet. Foreningen besto av medlemmer fra to kretser, Berg og Båstadlund.
Mange av medlemmene i foreningen bodde i Båstadlund krets, og de erfarte at det var for lang vei til Berg. De stiftet derfor sin egen forening 15. april 1917, med navnet Båstadlund indremisjon. Den første formannen var Ole Skalle på Brekkerød.
Sangerheimen
Foreningen manglet eget lokale til møtene. Både søndagsskole og oppbyggelsesmøter ble derfor holdt hos medlemmer som åpnet hjemmene sine til formålet. Når det var behov for å huse større møter og fester, leide foreningen lokalet til Sangerheimen som lå på Brødløs. Sangerheimen var eid av Båstadlund sangforening, og ble benyttet til fest og dans.
Under vekkelsen i området i 1936 ble behovet for et eget bedehus påtrengende. Båstadlund indremisjon fikk kjøpt Sangerheimen og eiendommen ble overdratt 16. desember 1937. Kjøpesummen var kr. 7 500, og ble finansiert gjennom lån og gaver. Lokalet fikk navnet Misjonsheimen. Det ble valgt styre og utarbeidet regler for virksomheten.
Båstadlund
Etter at Båstadlund indremisjon ble stiftet, utviklet det seg en relativt stor og rik virksomhet på bedehuset. Spesielt hadde krigsårene stor innvirkning på utviklingen, ikke minst vekkelsen i 1943.
Båstadlund indremisjon hadde både hovedforening og søndagsskole som var godt besøkt, og det ble snart behov for en ungdomsforening. Den ble stiftet 8. mai 1944. Ungdomsforeningen hadde i likhet med hovedforeningen jevnlige møter, og også mange utflukter. Ungdomsforeningen hadde i tillegg sin egen håndskrevne avis, Ungdomsrøsten, med redaktør og journalister. Det ble referert fra møtene og aktivitetene i ungdomsforeningen. I tillegg skulle avisen være et talerør for medlemmene, der disse kunne komme med sine tanker og meninger, innlegg fra kristne blader, lokale annonser m.m. Utklippsamlingen viser at det var en god blanding av alvor og humor i ungdomsforeningen. Foreningen arbeidet godt i mange år.
Santalmisjon på Brødløs
De unges santalforening, som besto av eldre medlemmer hadde jevnlig sine møter i hjemmene.
I 1945 deltok Jenny Frydenlund på Santalmisjons generalforsamling i Oslo. Hun kom hjem med et kall til å starte en barneforening. 3. mai 1946 ble barneforeningen Santalvennen stiftet. Jenny Frydenlund fikk med seg Ragnhild Stensrud, og utover i 50-årene var også Mary Halvorsen, Signe Grimsrud og Randi Ringdahl med som ledere.
På det meste var det 60 barn som flittig møtte opp på møter og arrangementer, bl.a. på bøssetømmingsfester, bursdagsfester som ble holdt for barneforeningen og juletrefester. Sistnevnte ble holdt sammen med søndagsskolen.
Den årlige basaren
Høydepunktet var likevel den årlige basaren som gikk over fire dager på Misjonsheimen og gav gode inntekter til misjonen.
I perioden 1946-1997 hadde barneforeningen samlet inn 507 000 kroner til misjonsarbeidet, og i tillegg 45 000 kroner til Degernes misjonssenter.
I 1940-årene ble også Misjonsheimens sangkor stiftet. Georg Sannerød var korets første dirigent. Sangkoret endret senere navn til Misjonsheimens musikkforening, og var i virksomhet helt frem til Misjonsheimen inngikk i Halden Normisjon i 2003.
Søndagsskolen, som ble stiftet i 1917, var også i virksomhet i alle år frem til 2003 og er videreført i den nye foreningen.
Godt miljø og fellesskap
Mange av innbyggerne i Brødløs- og Båstadlundområdet har trådt sine barnesko på bedehuset og fått opplæring i den kristne tro, i et godt miljø og fellesskap.
Sentrale søndagsskolelærere i arbeidet gjennom mange år var Wilhelm Olsen, Simon Bjerkeli, Ella Brattested og Ingrid Holt. Wilhelm Olsen ble hedret for sin innstas gjennom 50 år da han fikk Kongens fortjenestemedalje i 1992. Også to av de andre trofaste søndagsskolelærerne, Simon Bjerkeli og Ella Brattested, var til stede under overrekkelsen.
Kjell Arne og Inge-Britt Olsen var sentrale i arbeidet de senere årene.
Ungdomsgruppe og kor
I 1970-årene hadde de eldre barna i barneforeningen Santalvennen behov for et annet opplegg enn det barneforeningen kunne gi. Ungdomsgruppe og koret Santi ble startet. De eldste i gruppa fikk også mulighet til å delta i bibelgrupper.
Barneforeningen drev sin virksomhet frem til 1997. Familien Ringdahl hadde siden slutten av 1950-tallet vært sentrale i arbeidet. Så var det også Lisbeth Ringdal Eriksen som overtok ledelsen i foreningen i 1986, da den eldre garde trakk seg tilbake. Barneforeningen hadde hatt en «down-periode» med få medlemmer, men i 1989 var medlemstallet økt til 21 barn. Sang, andakt, misjonsinfo og aktiviteter sto på programmet i barneforeningen.
Startet Ten-klubb
De eldste som hadde vokst ut av barneforeningen, startet Santalmisjonens Ten-klubb. Jentene i Ten-klubben var glad i å synge, og sammen med Lisbeth og Vidar Nilsen, startet de Santalvennens ungdomsgruppe (SVUG), Klubben hadde i tillegg sin egen avis, Heimenposten.
Et annet resultat av barne- og ungdomsarbeidet, var at det i 1989 ble startet en bibelgruppe for voksne, med bl.a. foreldre av barn som gikk i foreningen. Bibelgruppa er fortsatt i virksomhet.
Indremisjon og Santalmisjon drev godt sammen i denne perioden, og det ble i mange år arrangert 17. mai-fester.
Den store stjerna
Hele bedehuset, med alt fra de minste barna til de eldste medlemmene oppførte i 1992 julekantaten: Den store stjerna. Forestillingen ble spilt to kvelder og gikk for fulle hus.
I en sum kan vi si at Misjonsheimen har vært et åndelig hjem for mange barn, ungdommer og voksne igjennom alle år.
Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen
