Nyhetbrev fra Karen Ekern November 2018
Åkre med moden hirse og glade bønder som hjelper hverandre og bruker flere uker på å få avlingen i hus, var det som møtte oss da vi endelig fikk til en tur nord for elva. Vi fikk smake også: flere kvelder fikk vi kjempegod mat med fersk couscous og deilig saus med gresskar og peanøtter. Peanøttene ble gravd opp, og etterpå er det mye arbeid å plukke dem av gresset og så få av skallet. Arbeidet med grøden går som en lek når en vet at maten er sikret framover. Både unge og gamle hjelper til.
Her er Håkon sammen med gamle Mossa, som vi stoppet for å hilse på Davi reiste forbi stedet der han er landsbysjef. Nå ser han ikke lenger, og hørselen er også dårlig, men han skjønte hvem vi var. Han satt og knekte peanøtter. Han er antagelig den eldste av de som er kristne blant kasonkéene.
Da vi var i min gamle landsby, der jeg gjerne skulle bodd, var ungene som alltid ivrige etter å synge og høre fra Bibelen, så de kom daglig. Det har vært vanskelig å få ungdommene til å møte opp de siste gangene jeg har vært der, så derfor var det ekstra oppmuntrende at tre av de som har vært på leir flere ganger, kom på kveldsmøtet og sang av full hals. Vi oppmuntra dem til å samles selv om vi ikke er der, så det er et aktuelt bønneemne at de kan gjøre det.
En gutt som går i 8.klasse kom til meg og fortalte at nå visste han hvorfor Jesus måtte dø. Dahan var yngre, møtte han opp for å synge og høre når jeg hadde samlinger i nabohuset til der han bor. Nå går han på ungdomsskolen i kommunesentret, og her hadde han nettopp sett Jesus-filmen der alle nå snakker kasonké. Det er en av våre ansatte som er så ivrig på å vise film. Tidligere har han latt folkhøre på nytestamentet han har på minnekort på telefonen, men nå er det film han viser, og han får stadig spørsmål om å komme til nye steder eller familier.
Liv og jeg har brukt tid på å besøke folk,og vi var blant annet hos en som hadde fortalt meg at han hadde giftet seg og fått en sønn.
Historien hans er litt spesiell. Han hadde en tvillingbror som døde, og en dag dukka mora opp på misjonen med ham, som da var veldig tynn og så vidt levde. Dette er antagelig omtrent 30 år siden, og sykepleier Berte Marie, som da jobbet i Strømmestiftelsens prosjekt, reddet livet hans ved å få i ham næring gjennom en sonde rett i magen. Nå er han altså en voksen mann med egen familie!
Det har vært utrolig mye malaria i høst, så vi har måttet trå til og betale medisiner forflere som ikke maktet det selv. Det er ikke greit å være foreldre når ungene blir syke og de ikke har noe å betale behandling med. Her om dagen kom en takknemlig mann for å takke oss for at vi hadde hjulpet ham.
Mye av det vi gjør kan virke smått, så da er det godt når vi av og til kan glede oss over konkrete resultater av det vi driver med. Jeg reiste til hovedstaden med offentlig transport på mandag, og det var en opplevelse å sitte 11 timer i en buss og tenke at det nesten var som å sitte på et trangt fly. Jeg så ingen steder at det stod noe om antall sitteplasser eller hvor mange ståplasser det var, men det var i hvert fall folk overalt. Og framme ved frontruta var det fint pynta.Jeg er ikke spesielt stor, men det var nesten ikke plass til skuldrene mine der jeg satt i midten på en treseter og hadde ei ung kvinne på hver side av meg. Det var litt svett med skai-sete, men jammen gikk det utrolig greit
Den ene dama hadde en toåring på fanget, og han imponerte meg stort ved å holde ut en så lang reise uten å skrike og klage. De hadde startet kl. 4 om morgenen, mens jeg kom på kl. 8. Jeg måtte møte fram i god tid siden det ikke akkurat er noen eksakt rutetabell å forholde seg til. Da fikk jeg med meg morgenstemningen ved elva mens jeg venta på bussen i vel en time.
Til tross for at jeg har vært her i landet sålenge, har jeg i dag gjort noe jeg aldri før har prøvd i Mali: jeg har vært hos tannlegen. Det gikk både fort og greit,og jeg er takknemlig for at det gikk an å få hjelp her når gamle plomber ramler ut. Jeg har også fått vært hos frisøren i dag, og i går fikk jeg levert søknad om forlengelse av visumet. Jeg synes at jeg til en forandring har rukket mye på kort tid.
Jeg vil få ønske alle ei god adventstid med dette verset:
Gjør døren høy, gjør porten vid !
Se, ærens konge kommer hit!
Han hersker over alle land
og er all verdens Frelser sann.
En stor takk til deg som husker oss med forbønn og gaver. Ønsker du å gi en julegave med mening, kan store eller små summer sendes til arbeidet i Mali på kontonr. 1503.02.13537
Hilsen Karen
