Nye utsendinger til Nepal

To perioder med mamma- og pappapermisjon ble starten på engasjementet for legene Amanda og Lars Even Øvregaard. Både i 2009 og 2012 arbeidet de ved misjonssykehusene i Nepal.

Tekst: Arne Sæteren, Foto: Privat, Publisert: 08.10.21

Det er en «salig blanding» av svensk og norsk som nå er på plass i Nepal. Legene Amanda og Lars Even Øvregaard skal arbeide ved sykehuset i Tansen i to år. Amanda er fra Sverige og Lars Even fra Norge. De er utsendinger fra Pingstkyrkan i Uddevalla i Sverige og Normisjon i Norge.

Lars Even er opprinnelig fra Bærum, men familien har vært bosatt i Uddevalla siden 2009 der de begge er ansatt ved sykehusene i Uddevalla og Trollhättan. Med til Nepal er de tre barna Samuel (13), Elona (10) og Noeli (7). Familien var fram til begynnelsen av oktober i hovedstaden Katmandu for språkopplæring. 17. oktober skal de etter planen være på plass i Tansen. Amanda og Lars Even skal arbeide ved sykehuset der, hun på ortopedisk avdeling og han på barneavdelingen.

– For meg blir det også på vakttid å ha ansvar på voksenmedisinsk avdeling og på fødeavdelingen som blir en ny, stor utfordring, forteller Lars Even. 

Pinsekirken i Sverige har det operative ansvaret for utsendingene, mens Normisjon bidrar med økonomisk støtte. Øvregaard har også vært ute på lønnsmidler fra Normisjon tidligere.

Ikke første gang
Nepal er ikke et ukjent land for Amanda og Lars Even Øvregaard. Fire ganger de ti siste årene har de arbeidet i Nepal, og de har blant annet vært vikarer for Kristin og Erik Bøhler på sykehuset i Okhaldhunga.

– Vi hadde begge et ønske om å arbeide ved et misjonssykehus når vi ble ferdige med utdannelsen, og vi har fått et hjerte for Okhaldhunga. Vårt første besøk der var i 2006. Der traff vi Kristin og Erik Bøhler, og vi ble inspirert av dem. Totalt har vi vært i Nepal i 19 måneder. Da vi fikk vårt første barn i 2009 brukte vi deler av mamma- og pappapermisjonen for å kunne arbeide ved sykehuset i Okhaldhunga, forteller Lars Even.

– Kristin og Erik har vært mentorer for oss i det å leve og jobbe i Nepal alle disse årene, også nå, med to treff før vi reiste ut. Både det å komme inn i og forstå kulturen, komme inn i felleskapet i bibelgrupper og kirken, og ikke minst hvordan tenke som lege på et misjonsykehus. Det er en helt annen virkelighet enn den vi har hjemme. De har vært ekstra besteforeldre for barna våre når vi har vært ute, og de har fulgt vår familie siden 2006. 

Kristin og Erik Bøhler er tidligere utsendinger for Normisjon med over 26 års erfaring i felt. Ekteparet pensjonerte seg i 2021.

Tre år senere fikk ekteparet Øvregaard barn nummer to – og ny permisjon. Amanda holdt da på med spesialistutdanning innen ortopedi og på nytt gikk turen til Nepal og til sykehuset i Tansen. Amanda fikk da godkjent arbeidet der som praksis i sin spesialisering i ortopedisk kirurgi med veiledning av en amerikansk kirurg.

En halv million mennesker
Sykehusene i Tansen og Okhaldhunga drives av United Mission to Nepal (UMN). Denne organisasjonen er Normisjons partner i Nepal og sykehusdriften støttes blant annet av Norad. Sykehusene betjener en befolkning på en halv million mennesker, mange i landlige områder og med disse som eneste sykehus i mils omkrets. De ligger begge en åtte timer lang biltur fra Katmandu, i hver sin retning.

Familien Øvregaard begynte å planlegge reisen til Nepal i mars 2020, men på grunn av koronapandemien og noen praktiske utfordringer ble det ikke utreise før i september i år.

Før familien Øvregaard etablerer seg i en av sykehusets boliger i Tansen blir det tid til en ukes høstferie. Dette faller sammen med en av Nepals største høytider, Dashain, med flere offentlige fridager.

Rotter og slanger
Lars Even forteller at flere av sykehusets personalboliger er eldre leiligheter og hus.

– Nepalsk standard er annerledes enn i Norge og Sverige og før vi kan flytte inn må sykehusets folk se at det ikke er insekter, rotter eller slanger der, forteller han.

I Tansen blir det en liten nordisk, svensk dominert, koloni. I tillegg til familien Øvregaard er det to vennefamilier fra henholdsvis Karlstad og Jönköping. Begge familiene har vært i Nepal tidligere. I disse to familiene er det en spesialist i infeksjonsmedisin, en sykepleier, en medisinsk ingeniør og en lærer. Sistnevnte skal undervise noen av de åtte barna i denne kolonien.