Møtte Guds kjærlighet i en spisesal

Som tenåring slet Sindre Horn med lav selvfølelse og depresjon, og isolerte seg selv med gaming. Men en dag fikk han et livsforvandlende møte med Guds kjærlighet. 

Tekst og foto: Normisjon – Publisert: 08.03.23

– På ungdomsskolen havnet jeg i et dårlig miljø der jeg følte meg usikker og utilpass, forteller Sindre Horn (20).

Horn jobber i dag som ettåring på Medie – og markedsavdelingen på Normisjons hovedkontor i Oslo.

Han forteller at han hadde en tøff ungdomstid.

Guttastemning

– I klassen min på ungdomsskolen var flere av gutta utrygge på seg selv, og mange brukte mye energi på å posisjonere seg innad i gruppen. Jeg følte meg utenfor og brukte mye tid på å analysere hva de andre tenkte om meg, sier han.

Horn hadde et håp om at ting skulle bli bedre på videregående. Men det skulle snart vise seg at miljøet der bare gikk fra vondt til verre. 

– Selvfølelsen min ble dårligere enn noen gang. Etter hvert sluttet jeg å gå på de kristne ungdomsmøtene jeg hadde gått på før, sier han og legger til:

– Jeg flyktet rett og slett inn i en verden av altoppslukende gaming,

Et skikkelig kulturkrasj 

Etter videregående havnet Horn på Bibelskolen i Grimstad. Men oppholdet ble ikke helt som Horn hadde håpet på. I alle fall ikke i første omgang:

– Kontrasten mellom alle de glade medstudentene mine og meg selv var enorm. Jeg fikk det bare enda verre enn før. Jeg var full av selvforakt og trodde at ingen ville være venn med meg. 

Overrasket i spisesalen

Vendepunktet i Horns liv skulle komme den første uken i det nye året på bibelskolen. Da kom det en gjeng med tidligere studenter til BiG og tok over ledelsen av skolen. 

– Lederen min var ei jente som så meg på en spesiell måte, forteller Horn. 

En dag satt Horn og flere andre i spisesalen sammen med denne jenta. Plutselig skjedde det noe helt ekstraordinært: 

Jenta stoppet plutselig å spise, og gispet etter luft. «Jeg får ikke puste», var det eneste hun klarte å få frem. 

Folk strømmet til og spurte om hun trengte hjelp, men hun ristet bare på hodet mens hun forsøkte å fylle lungene med luft. Etter en liten stund snudde hun seg mot Horn og sa: 

«Dette høres nok litt rart ut, men det som skjedde nå var at jeg plutselig fikk kjenne på litt av den kjærligheten Gud har til deg. Det var så overveldende at jeg ikke fikk puste!»

Overveldet av takknemlighet

Horn forteller at han ble helt satt ut, der og da. Men da han kom tilbake på rommet sitt ble han helt overveldet av takknemlighet for at Gud ville fortelle ham hvor høyt han elsket ham på denne spesielle måten. 

– Igjen og igjen gjentok jeg for meg selv: Du må aldri glemme dette Sindre. Du må aldri glemme hvor høyt Gud elsker deg!

Vendepunkt

Horn forteller at han etter opplevelsen i spisesalen begynte å se verden på en ny måte. For første gang klarte han å «åpne seg for det som var godt» og tenke at «i morgen blir en god dag».

Etter hvert fikk han også erfare å knytte nære vennskap med medstudenter. Sakte, men sikkert ble selvfølelsen bedre.

– Opplevelsen i spisesalen er det sykeste jeg noen gang har opplevd! Et møte med Guds kjærlighet ble det jeg trengte for å reise meg på beina igjen, sier han og avslutter:

– Selv om jeg fortsatt kan ha tunge dager, vet jeg at jeg har en Gud som virkelig elsker meg. Det har jeg lovet meg selv at jeg aldri skal glemme.