Mot strømmen
Tett på: Caleb Sherpa valgte å gi livet sitt til Jesus i en alder av femten år, og det skapte store utfordringer i møte med kulturen han kom fra. Bønn ble hans viktigste verktøy i møte med disse prøvelsene.
19. juni 2019
Tekst og foto David Einan
Caleb er en del av sherpafolket, som er kjent for sin fjellvandring, og vokste opp i Solukhumbu, en landsby i Everest-regionen øst i Nepal. Han kommer fra en stor familie på elleve stykker, og i dag bor faren hans i hjemlandsbyen, mens resten av familien er spredt rundt i Nepal og andre land. Selv bor han i Katmandu sammen med kona Nima og deres tre barn.
Mye alkohol
– Det var alltid mye alkohol rundt oss i oppveksten, forteller Caleb. I miljøet der han vokste opp var det vanlig å drikke mye og ofte. Dette førte til slagsmål og vold i familiene. Caleb opplevde selv vold i familien sin og tok derfor tidlig avstand fra alkohol.
– Jeg tok imot Jesus i 1996, da jeg var femten år, men jeg bestemte meg allerede da jeg var syv år at jeg aldri noen gang skulle drikke alkohol.
Store spørsmål
– Da jeg var 10-12 år gammel tenkte jeg mye på spørsmålet om hvem som kommer til himmelen og ikke, forteller Caleb.
I den buddhistiske sherpakulturen ofres penger til klosteret og munkene når noen dør, fordi man tror et slikt offer vil gi den avdøde bedre mulighet til å nå nirvana. Problemet er at ikke alle sherpaer er rike, og har penger å ofre. Caleb tenkte som ung at bare de rike kunne komme til himmelen, mens alle de fattige kom til helvete. Han hørte aldri om Jesus i landsbyen.
Da Caleb var 14 år flyttet han til Katmandu for å starte på videregående skole. Han fikk bo sammen med sin eldre søster som jobbet på en teppefabrikk i byen. Hun pleide å gå til kirka, selv om hun på den tiden ikke var blitt en kristen. Hun ønsket at Caleb skulle være med henne fordi hun mente de unge der kunne ha god påvirkning på han. Og siden Caleb var nysgjerrig, så ble han med.
– Etter jeg hadde vært med i kirken et par ganger fikk de buddhistiske vennene mine på skolen vite om det. Da begynte de å plage meg med det, og spørre meg mange spørsmål.
Å ta et valg
Caleb var alene om å være kristen på skolen, og for å unngå å bli plaget av medelever tok han tidlig avstand fra kirken, men ble på søsterens innstendige oppfordring fortsatt med på gudstjeneste.
Etter seks måneder hadde han enda ikke tatt valgt om å tro, men kirken arrangerte et helbredelsesmøte der syke kunne komme for å bli bedt for. Caleb ble med på dette store prosjektet og opplevde å se blinde få synet igjen, lamme som fikk gå for første gang og syke mennesker ble helbredet.
– Gospelsangene de sang der handlet om at rike og fattige er like mye verdt. Det rørte ved hjertet mitt, sier Caleb.
Etter dette bestemte Caleb seg i en alder av 15 år å tro på Jesus. Noen år senere ble også søsteren til Caleb en kristen.
Familiekonflikt
Etter at Caleb ble frelst og familien fikk høre om det, ble foreldrene opprørte. De skrev til ham at de ikke kunne akseptere ham som sønn om han ikke kom tilbake til buddhismen. Caleb begynte derfor å be for familien sin og han deltok på bønnemøter i kirken.
Problemet ble enda større da andre i landsbyen fikk høre at Caleb var blitt kristen. De ønsket å kaste familien ut av landsbyen, i frykt for at andre kunne bli kristne. Landsbyfolket ba politiet om å kaste familien ut, men politiet krevde at fem religiøse lederne i landsbyen skulle skrive under på søknaden for at den skulle være gyldig. Den femte som skulle skrive under var imidlertid full og rev brevet i to. Caleb så på dette som et bønnesvar og fortsatte å be for familien sin.
– Jeg hadde ikke ordentlig kontakt med foreldrene mine på fem år, fordi de ikke likte at jeg var kristen. Min eldre bror ble kristen før meg, men han hadde holdt det hemmelig for å unngå konflikt med familien.
Arbeid i fellesskap
Da broren fikk høre at Caleb hadde blitt kristen begynte de å be sammen for familien.
Caleb og broren begynte med bibeloversettelse for sherpaspråket sammen med sør-koreanske misjonærer. Caleb jobbet med dette i elleve år og i dag er hele Det nye testamentet oversatt til sherpa. Broren er i dag pastor i menigheten House of Hope.
– I dag finnes om lag 300 000 sherpaer og over tusen av disse er blitt troende, forteller Caleb glad.
Caleb gjør det tydelig at han tror at Gud bruker de få kristne som finnes i folket til å gjøre store ting, og at bønn er kraftfullt.
I tillegg til å oversette Det gamle testamentet jobber Caleb som fjellguide og driver eget trekkingfirma. Sammen med broren gjør han mye i menigheten som snart står klar med nye lokaler.
– Syv av familiemedlemmene våre er blitt frelst, forteller han før vi avslutter. – Det har Gud æren for.
Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 1/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.
Teksten er skrevet av studenter på linjen Global Disippel – Story&Media ved Gå Ut Senteret.