– Min identitet er forankret i nåden
Erik Albert har jobbet mange år i Normisjon. Sånn trengte det ikke bli. Men han fikk et nytestamente som 13-åring. Det ble et første skritt i en ikke helt selvfølgelig retning.
Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Privat – Publisert: 17.11.24
Erik Albert kommer fra en bakgrunn der det var viktig å vinne. Familien drev et tradisjonsrikt bakeri i Kristiansand, og Eriks framtid lå i bedriften. Noe annetvar ikke i foreldrenes tanker.
Men det engasjementet som snart skulle preget sønnen mer og mer, ble utfordrende.
For budskapet i den boka noen hadde gitt han, var motsatt av alt Erik hadde hørt før: «Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det» sto det.
– Jeg leste meg vel egentlig til tro på Jesus, forteller han nøkternt.
Ville følge Gud
16 år gammel skjønte Erik at livet hans måtte handle om å følge Guds plan, ikke foreldrenes.
Men hva var egentlig Guds plan?
Så langt hadde han ikke svaret på det, men drømmen var å jobbe i bank. Det applauderte faren. Han hadde håpet på noe annet, men i banken var det også gode framtidsutsikter, mente han.
Det ble slik – i fire år.
Da pirket Gud igjen borti Erik: Var dette egentlig planen?
Nå visste han at svaret var nei.
Ville jobbe med misjon
Takket være gode kontakter og Guds timing, fikk han jobb som ungdomsarbeider i Indremisjonen i Oppland. Erik gledet seg, men grudde seg til å fortelle det hjemme.
Faren likte at sønnen hadde en sunn hobby, men det var fjernt fra hans tanke med jobb i «misjonen».
– Er det Gud som sier at du skal gjøre dette? spurte han da Erik hadde sluppet nyheten.
Erik bekreftet det.
– Da skal ikke jeg protestere, repliserte senior – og tidde.
Gikk på en smell
Ni år senere kom Erik tilbake i hjembyen. Han dro som ungkar, men kom hjem med kone og tre sønner. Han var sliten.
– Merete har helseutfordringer, og vi trengte å komme nærmere familien for å få avlastning, forklarer Erik.
Han så det som en løsning å tre inn familie-bakeriet. Guds kall skulle han håndtere på sin måte ved å sjonglere familieliv, business, misjonsoppdraget som kristen på jobben og ei fritid fylt med kor og predikantoppdrag.
– Jeg gikk på en stjernesmell, sukker han, og forteller om en depresjon så mørk at han planla å gjøre slutt på livet – med to små sønner i baksetet på bilen.
Ble stoppet av Gud
I dag er han ikke i tvil om at Gud stoppet han.
Veien tilbake til livet kunne begynne fordi han møtte blikket til yngstemann i bakspeilet idet han skulle trykke hardt på gassen.
En tanke slo ned i han: «Erik, husk at noen er glad i deg».
Han trengte å høre det – og han trengte å finne tilbake til det livet Gud hadde for han.
– Det ble en fase med mye læring, sier han, og spør selv om det var verdt det. Svaret er et nølende ja.
– Jeg måtte lære å leve sårbart og ærlig. Det er viktig også i møte med mennesker.
Guds betingelsesløse kjærlighet
For det er mennesker Gud en gang kalte Erik til å jobbe med, ikke bank og bakevarer. De siste tretten årene har han vært tilbake i Normisjon – med et budskap om «noe som bærer».
– Gud er god, men vi lever i en krevende verden som drar oss i retning av penger, makt og posisjoner. Det holder ikke, forteller Erik.
– I dag er min identitet forankret i nåden, i Guds betingelsesløse kjærlighet. Ikke i det som ser ut som suksess, eller på responsen fra andre, avslutter han.
Denne artikkelen er en del av Normisjons intervjuserie med livsnære fortellinger om hvordan ulike mennesker har kommet til tro.
Les flere av våre vitnesbyrd de kommende ukene på normisjon.no eller følg oss på sosiale medier.