Kristenretten og Normisjon
I år er det 1000 år siden kristenretten ble innført i Norge av kong Olav den hellige. Et sett med lover som endret mye for vårt land, både strukturelt og individuelt. Hva har det hatt å si for Normisjon?
Tekst: Kjetil B. Larssen – Foto: Normisjon/Adobe Stock/Damien Gustin – Publisert:19.06.2024
Med innføringen av kristenretten satte man i gang store prosesser i Norge. Dette var første lovsett basert på kristen tro. Det skjedde på Moster, hvor mottoet for årets jubileum har vært:
«Feire fortiden – forme fremtiden!»
Både statsminister, kongehus og mange tusen nordmenn har vært innom i jubileumsfeiringen.
Betydelige endringer
Vi kan se spor av lovverket helt fra 1024 og frem til i dag. Derfor er feiringen så viktig. Norge ble et rettssamfunn, og gikk fra å være et maktsamfunn til å offisielt bli et kristent rike. Blodhevn ble forbudt, det ble forbudt å sette uønskede barn i skogen for å dø og det ble slutt på flerkoneri.
Folk fikk også rett til å hvile på søndager, og vi fikk våre helligdager. Det ble bedre kår for treller, eller slaver, og det ble forbudt mot trolldom. For å nevne noe.
Ukrenkelig verdi
Med loven kom idéen om at det finnes noe som er rett, uavhengig om man var fattig eller rik. Idéen kom fra Gud og hans syn på mennesket og skaperverket.
Etter hvert ble kirken også pådriver for fellesskapsordninger, skriftliggjøring og statsutvikling, og la på denne måten grunnlaget for det gode samfunnet og ordninger vi ofte tar for gitt i dag.
– Som Hans Nilsen Hauge og de andre kristne før oss, opplever vi i dag også motstand som konservative kristne. Motstand som at vi enten ikke blir hørt eller at meningene våre blir stemplet gammeldagse, sier Jon Syvert Hjemdal, historieinteressert påtroppende lærling i Acta.
– Takket være kristenrett og tros- og ytringsfrihet er det likevel fritt for Normisjon å spre det glade budskapet i god tid framover,.
Med det beste fra fortiden mot fremtiden
Normisjon står, sammen med andre bevegelser, organisasjoner og kirkesamfunn, på skuldrene av kristenretten og grunnlaget som ble lagt for så mange år siden.
Selv om det var forbudt for pioneerer som Hans Nielsen Hauge å forkynne, og det har vært vanskeligheter underveis vi har måttet overkomme, har vi kunnet bygge en bevegelse i gode rammeverk som gjør at vi er der vi er i dag. Måtte det fortsette.
– Hans Nielsen Hauge og Haugianerne følger den samme tradisjonen og verdigrunnlaget som kristenretten etablerte. Dermed er kristenretten også en del av Normisjons fundament for dagens misjonsarbeid, sier generalsekretær Kjetil Vestel Haga.
– Vi har all mulig grunn til å være takknemlige for det grunnlaget som ble skapt for 1000 år siden. Dette er noe som bør markeres og feires!
Om du er interessert i å lære mer om kristenretten, kan du lese mer om loven og dens historien her.