Kalt til Nord-Norge på MER-konferansen

Ingvild Østby, Hedda Margrethe Steine og Tor Håkon Aarbø hadde alle lagt planer for kommende semester, da de plutselig begynte å kjenne på ett felles kall: Nord-Norge trenger kristne ressurser.

Tekst og foto: Marte Wormdal

– Vi satt og spiste sammen på MER-konferansen. Jeg er ganske spontan og fortalte de rundt bordet at det hadde vært deilig å flytte langt unna et sted, hvor jeg kunne bli kjent med nye og være med å starte opp kristent arbeid. Før jeg rakk å avslutte, endte jeg og Ingvild med å bryte ut «Alta» i kor, forteller Hedda Steine engasjert.

– Allerede da hadde vi startet en tanke som ingen av oss klarte å slippe helt.

MER-konferansen som er Normisjon og Actas største møtearena for ansatte og frivillige i organisasjonen, gikk av stabelen i januar i år. Det var nettopp her de tre ettåringene først kjente på kallet etter å ha vært på forskjellige seminarer hvor misjon var tema.

Fra én tjeneste til en annen

Hedda, Ingvild og Tor Håkon har alle vært ettåringer i Acta det siste året. Hedda har jobbet med konfirmanter og ungdommer i Norkirken Skedsmo, mens Tor Håkon har vært ettåring i Norkirken Nedenes og Acta­ Agder. Ingvild har vært administrasjons- og Kompis ettåring ved Actas hovedkontor.

Hedda forteller at hun fortsetter å utfordre tanken med to andre ettåringene, selv om hun selv egentlig hadde sett for seg teologiutdanning i Oslo kommende semester.

– For meg er det ikke noe rart med slike impulsive innfall, det er noe jeg ofte kjenner på. Selv om tanken var litt skummel der og da, har jeg hele veien hatt en helt annen ro over denne tanken. Jeg trodde ikke selv at mine ressurser kunne strekke til, men jeg hadde bestemt meg. Det skulle bli Alta uansett, selv om jeg ikke visste hvordan dette skulle gjøres i praksis, forteller hun.

Endret alle planer

Både Ingvild og Tor Håkon hadde også lagt studieplaner, i Oslo og i Trondheim. Ingvild gledet seg til enda et år i Oslo, hvor hun har trivdes godt både med bosituasjon, miljøet utenom og kirka.

– Jeg har alltid visst i god tid hva neste steg er, planlagt nøye og fulgt opp disse planene. Jeg var veldig tilfreds med å skulle være i Oslo, og skulle egentlig begynne å studere mot sykepleie til høsten. Så det har opplevdes litt «random» dette kallet, men likevel har det altså gitt så mening å reise til Alta. Også har jo alt bare lagt seg til rette, forteller Ingvild entusiastisk.

– Jeg var veldig usikker på hva dette «kallet» egentlig var i starten. Likevel kjente jeg på en veldig ro over å skulle slippe alle planene mine for å dra til Alta som ettåring. Da vi forstod at vi plutselig var tre stykk som kjente på det samme ble det veldig reelt, forteller Ingvild og fortsetter:

– Likevel kjente jeg på at det var en veldig stor oppgave hvor Gud ikke kan bruke meg. Da kom den gode undervisningen vi har fått gjennom BiG det siste året godt med. Plutselig gav denne undervisningen mer mening enn noen gang, og alle mine unnskyldninger for at jeg ikke var god nok fungerte ikke lenger, forteller Ingvild.

Vil ha et åpent hjem

Til høsten skal ettåringene sammen bo i et hus Normisjon eier i Alta. De er enstemmige om at dette huset skal ha åpne dører for barn og unge i Alta.

– Vi ønsker å ha et åpent hjem, hvor vi kan invitere ungdommene hjem. Hvis de trenger en plass å være skal de vite at de alltid kan komme til oss. Vi har et ekstra rom og vil alltid ha litt ekstra mat i skapene, forteller de.

De tre vet ikke helt konkret hvilke arbeidsoppgaver de skal få, men ser frem til å være med i konfirmantarbeid og menighetene, og ikke minst til å bo sammen. De gleder seg til å se hvilke planer Gud har for dem.