Jesus er annerledes
Jesus møtte mange mennesker på sin vei, og i Johannesevangeliet finner vi to bemerkelsesverdige møter med kvinner i kapittel fire og åtte.
Tale skrevet av: Kjetil Vestel Haga
Den første kvinnen hadde opplevd mange utfordringer i sitt samliv. Hun hadde hatt fem menn, og den hun nå levde med, var ikke hennes ektefelle. Jesus møtte henne ved en brønn utenfor byen Sykar i Samaria. Hun kom dit midt på dagen, for da var hun sikker på at ingen andre var der. Hun skammet seg over sitt liv og ønsket å unngå andres blikk.
Den andre kvinnen ble stilt foran Jesus av fariseerne og de skriftlærde, tatt på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Mennene var klare til å steine henne, slik loven foreskrev. Før de gjorde dette, spurte de Jesus: «Hva sier så du?»
Det er sterkt å se hvordan Jesus møter disse kvinnene. Fra alle kanter ble de møtt med fordømmelse. Folk så på livene deres og dømte dem opp og ned. Med Jesus er det annerledes.
Han oppsøker kvinnen som skammer seg og møter henne med anerkjennelse og respekt. Samtalen ender med at hun løper inn i byen til dem hun ikke har våget å møte: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Mange kom til tro på grunn av hennes vitnesbyrd. Jesus møtte henne med anerkjennelse i stedet for fordømmelse.
Han korrigerer oss, men fordømmer oss ikke.
Kjetil Vestel Haga
Når det gjelder kvinnen tatt i ekteskapsbrudd, sa Jesus til de egenrettferdige mennene: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Da gikk de bort, én etter én, de eldste først. Han reiser seg og spør henne: «Hvor er de? Har ingen fordømt deg?» «Nei, Herre, ingen,» svarte hun. Og Jesus sa: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av.»
Uansett hva vi har gjort, blir vi tatt imot og anerkjent av Jesus. Han korrigerer oss, men fordømmer oss ikke. Hos ham blir vi møtt med tilgivelse og kjærlighet som gir nytt mot til liv og tjeneste.