Ivrig entrepenør i Guds rike
Som 16-åring møtte han Jesus. Nå er ildsjelen 80 og ser tilbake på et langt liv i tjeneste for misjonens Herre. Helsa har fått seg en knekk det siste året, men Finn Bjarnastein står fremdeles på.
Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Privat – Publisert: 15.04.2025/Ferskvare 1, 2025
Høsten 2024 arrangerte han seminar for fritidsforkynnere, og ryktene sier han stadig er å finne på dugnader.
På bedehuset – og utenfor
– Hva er det største du har fått være med på i tjenesten for Gud? spør vi.
Finn tenker seg ikke lenge om før han svarer:
– Det må være Fjordly ungdomssenter.
Å få bygge noe som har betydd så mye for så mange barn og ungdommer siden 1973, kjenner han dyp glede ved.
Bjarnastein er snekker, og den tjenesten som yrket hans har sørget for, mener han er like åndelig som de mange prekener han har holdt i løpet av livet.
Gjennom eget firma, med inntil tretti ansatte, har han hatt mange fine samtaler om livet og Guds rike med kollegaer utenfor bedehuset.
Da bibelskolen i Grimstad ble etablert, satt Finn i hovedstyret. Entrepenørerfaringen hans kom til nytte under planleggingen, i tillegg til at han og en kjenning som var maler, dro til Sørlandet under byggeprosessen og ga skolen en måneds intensiv dugnad.
Fra Færøyene til Norge
Snekkerutdanningen tok Finn faktisk etter at han hadde gått et år i Staffeldts gate og siden fungert som omreisende sangevangelist i Nordfjord.
Rett etter bibelskolen i 62/63 hadde han vært med å bygge et fjøs. Det ga han smaken på snekkeryrket:
– Det tiltalte meg, men så kom altså kallet fra Nordfjord …
Han angrer ikke på at han sa ja til det.
Færøyingen trivdes godt som predikant. Mens han reiste rundt i kretsen fikk han dessuten «napp på henne som skulle bli kona mi»
Han smiler og forteller at det unge paret fulgte Hallesbys anbefaling og skrev brev til hverandre for å bli kjent:
– Vi ler jo av det nå, men det var praktisk, for jeg dro først til Nederland for å jobbe i Sjømannskirken, og siden hjem til Færøyene for å gå i snekkerlære.
God spor
Dit kom kjæresten Signy etter, og etter to års læretid dro den ikke helt utlærte snekkeren til Norge for godt. Året var 1967.
Det markerte også starten på en kontinuerlig tjeneste i det som nå er Normisjon.
Periodevis som ansatt, men stort sett som frivillig, har han snekret, forkynt, spilt gitar og sittet i ungdomsnemda, kretsstyret, hovedstyret og diverse byggekomiteer.
Alt sammen i kombinasjon med en annen viktig tjeneste, som ektefelle og far. Alle de tre barna er nå, som voksne, aktive i kristent arbeid der de bor.
– En del av vår tjeneste er å be for dem og barna deres, avslutter Finn Bjarnastein takknemlig.
Sporene han har satt i deres liv, opplever han nok som de aller viktigste