Fant hvilepuls hos Gud

I en krevende periode av livet søkte pastor Egil Elling Ellingsen dypere inn i stillhet og bønn. Der fant han hvile og påfyll – og frihet fra behovet for å lykkes. 

Tekst: Normisjon Foto: Eivind Horne – Publisert: 26.01.23

– Det er lett å imponere andre mennesker når vi har suksess. Men det er først når vi tør å være ærlige om vår egen sårbarhet at vi kommer nærmere hverandre, sier Egil Elling Ellingsen.

Allerede som 17-åring holdt Ellingsen sin første bibeltime.

– Så vidt jeg husker, spente jeg buen høyt og dro noen paralleller mellom Moses og Josef, smiler han.  

Pastoren har vokst opp i en solid Normisjons-familie i Tvedestrand, med en far og bestefar som begge var predikanter i Indremisjonen. I dag jobber han som pastor og daglig leder i IMI-kirken i Stavanger.

Belastende hverdag

Ellingsen forteller at han er veldig glad i jobben sin, men at han for et par år siden kom til et punkt der han følte seg overveldet. 

– Jeg var rimelig fersk i rollen i IMI, og oppgavene var mer krevende enn jeg var forberedt på. Samtidig var småbarnslivet hektisk, og faren min lå alvorlig syk i en by langt unna, forteller han åpenhjertig.

-Totalbelastningen ble rett og slett utfordrende. 

Lærte å koble av

Det var i denne perioden at Ellingsen for alvor oppdaget rikdommen i den gamle, kristne praksisen med å søke Gud i stillheten. Han begynte å gjøre det til en vane å stille vekkerklokken på klokken seks hver morgen: 

– For meg, og for de fleste moderne mennesker er det å koble helt av en stor utfordring, påpeker han.

– Men Bibelen oppfordrer oss alle sammen til å «la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt» (1 Joh 3,19)  

Etter hvert erfarte Ellingsen at morgenene i Guds nærvær ble den ladestasjonen og det orienteringspunktet han behøvde i en krevende sesong i livet: 

– Jeg gikk fra det å bare forsøke å komme meg gjennom dagen, til å bli grunnfestet og til å finne hvilepulsen, sier han.  

Møtte seg selv i døra 

I en annen periode av livet opplevde han at Gud utfordret han på hvor han hadde forankret egen identitet.

– Det ble plutselig tydelig for meg at jeg hadde latt meg friste til å identifisere meg med alt jeg fikk til og lykkes med, sier han.

Han hadde holdt bibeltimer siden han var 17 år, og var kommet til det punktet der han «kunne alle de riktige læresetningene».

Nå mestrer jeg det, tenkte han.  

– Samtidig så var den siden av meg selv som hadde suksess, en side jeg likte å vise frem til andre, forteller han åpenhjertig.

Måtte øve på å ta i mot  

I denne perioden måtte Ellingsen erkjenne at også Guds-relasjonen hans i stor grad var basert på alt han presterte og fikk til. 

– Paulus sine ord i Romerne 4,4 ble viktige. Det gikk opp for meg at jeg stod i fare for å gå glipp av Guds nåde ved å lene meg på min egen kompetanse, sier han og legger til:  

– Jeg måtte øve meg på å tro at Gud elsker meg uavhengig om jeg fortjener det – og uavhengig om jeg lykkes eller ei.  

Fant frihet

Friheten fra behovet for å lykkes – og fra egen selvopptatthet, som han selv sier, fant pastoren i stillhet og bønn.

– Hangen etter å prestere kan fortsatt dukke opp i livet mitt, presiserer han.  

– Men i dag er forankringen min et helt annet sted. 

Tør å være ærlig    

Ellingsen har erfart at det ikke er noe nederlag å vise sårbarhet.

-Det vokser ofte noe vakkert frem fra livets sårbare sider – og ikke bare fra suksesshistoriene våre, sier han og avslutter:

– Paulus ville skryte av svakheten sin. Jeg er ikke helt der enda, men jeg blir stadig tryggere på å leve et ærlig og transparent liv.