I Bhutan synger de ikke for barna 

Anne Kippenes gjør banebrytende arbeid i Bhutan. Med midler fra Normisjon og i samarbeid med Stiftelsen Progreso skaper hun bedre relasjoner mellom foreldre og barn ved hjelp av musikk. 

tekst: kjetil bergerud larssen foto: anne kippenes 

nr 3. 2024 | 37 

Kippenes er utdannet barnehagelærer med spesialpeda-gogikk og har en master i musikk-terapi. I 2017 møtte hun musikeren Jigme Drukpa, og i 2018 ble hun invitert med på en helsekonferanse i Bhutan hvor hun underviste om betydingen av musikkterapi for barn med spesielle behov. 

Etter konferansen fikk Kippenes kontakt med Ability Bhutan Society (ABS), som jobber for å hjelpe barn med spesielle behov til å leve uavhengig og med verdighet i Bhutan. I flere år har hun hatt jevnlige musikksamlinger og veiledning med dem. Jeg møter en travel Anne over en Teams-prat for å ta pulsen på arbeidet. 

Musikk som verktøy 

Kippenes har alltid vært musikkinteressert, så for henne føltes det alltid riktig å bli musikkterapeut. 

– Jeg har sunget og spilt siden jeg var liten. Hun forteller om rapporter fra PP-tjenesten i Norge som viser at barn som strever med å prate eller å bli med i leken, blir mer delaktige og motiverte når det er musikksamlinger. 

– Språk kommer lettere gjennom musikk, så vi ser det skjer noe der. Det er motiverende, smiler hun. 

Kippenes er engasjert og forteller at barn responderer positivt på musikk og sang i Norge og Bhutan, men at systemene rundt barna ikke er de samme. Vi har barnehager og PP-tjeneste i Norge, men i Bhutan har de ikke slike systemer. Her er man avhengig av organisasjoner som ABS. 

Barnesanger på lokalspråk 

Kippenes har vært med å kartlegge hva som finnes av barnesanger i Bhutan. Hun forteller at de fikk høre at de ikke hadde barnesanger, at det ikke er tradisjon for å synge til barn. 

– Jigme dro derfor rundt og spurte etter barnesanger, men fant kun én lokal vuggesang og noen rim om hverdagslige ting, forteller hun. 

– Derfor har han laget en del sanger inspirert av norske sanger, som jeg vet fungerer bra. 

Kippenes og Jigme har blant annet laget en Ride ranke-aktig sang, basert på de humpete veiene i Bhutan, og en annen sang om det å huske på en huske, som er basert på «Ro, ro, ro din båt». Hun forteller at det er gøy å se at det slår an, og se at sangene gjør noe med de sosiale ferdighetene og kommunikasjonsevnen til barna. 

Ser resultater 

Det er ingen tvil om at opplegget fungerer. Anne forteller om en film hun nylig fikk tilsendt fra arbeidet. 

– Jeg har fulgt en gutt som har vanskelig for å kommunisere, men som nå er i gang med trening via bilder og tegn. På filmen ser vi tydelig at han nå mestrer dette systemet og får til en bedre kommunikasjon med læreren. 

Videre forteller hun at de ser at samspillet og samholdet mellom barna og foreldrene som synger sammen på de ukentlige samlingene, styrkes. Barna roer seg også ned om de er urolige. Hun omtaler også samlingene som et pusterom og en vitamininnsprøytning for foreldrene, som ofte er slitne.