Henter nye ledere fra egne rekker

Aalesund Soul Children er inne i en ny epoke, hvor nye ledere vokser frem fra egne rekker. Hvordan følges de opp, og hva tenker de selv om å dirigere og lede et kor med hundre medlemmer?

Skrevet av: Mattis Bårnes, 22. februar 2018

Helt siden oppstarten har Vidar Åsebø nærmest vært synonymt med Aalesund Soul Children.  Vidar er fremdeles svært aktiv i koret, men tok i løpet av 2017 et bevisst steg tilbake fra dirigent-rollen for å begynne utrusting av unge dirigenter fra egne rekker.

– Nå er jeg mindre på scena. Jeg opplever at jeg skal være visjonsbærer fremdeles, men jeg prøver å frigjøre meg selv til å kanskje kunne trekke meg litt tilbake etter åtte intensive år i koret. Men det går like mye på å slippe til yngre ledere, og da må de få plass. De trenger å få kjenne på oppgavene og å bli veileda, sier Vidar.

Nå har koret et team på fire dirigenter på 18 år, som har vært med i koret omtrent siden oppstarten. I tillegg er Rachel Benda og Simon Falkenberg Hansen med som ledere for Aaalesund Soul Teens. Rachel har fått kjenne på stor utvikling og velsignelse gjennom sin tjeneste i koret

– Jeg elsker å arbeide med ungdommer. Jeg tror tenårene er de viktigste årene i menneskers liv. Jeg ønsker å være i dette arbeidet for å gi ungdommene det håp som jeg har funnet i Jesus. Når jeg ble utfordret til å være med som leder i koret og takket ja, gjorde jeg det uten bakgrunn fra dirigering. Det var skremmende! I tillegg kunne jeg ikke mye norsk. Men jeg føler at Gud ønsker at jeg skal ha tjeneste i dette koret. Jeg har fått vokse så mye som leder og har følt meg så velsignet av hvert enkelt medlem i koret. Vi har blitt en stor familie!

«Koret var min time-out»

Ingrid Skjong har vært medlem i koret over tid, og tok ila 2017 steget inn i en dirigent-rolle. Allerede før Ingrid ble spurt om å faktisk være dirigent hadde Vidar begynt å utfordre de eldste på å dirigere noen sanger, og Ingrid synest det var spennende.

– De første gangene som dirigent var nok litt sånn, ja hva skal man si, litt her og litt der, men jeg elsket det! Koret har liksom alltid vært min hjemmebane. Det har vært en plass hvor jeg på en måte kan være akkurat den jeg vil være. På kor kunne man liksom bare puste ut og la alt annet ligge. Koret var min time-out. Etter at jeg hadde ledet koret som dirigent noen ganger virket som Vidar ville at flere av oss skulle være med enda mer. Til slutt ble det spørsmål om vi ville bli «ordentlige» dirigenter, som koret kunne forholde seg til. Jeg var jo i ekstase, for dette betydde enda mer kor og flere utfordringer knyttet til å holde på med musikk.

Barna trenger unge forbilder

Vidar og Crewet i Aalesund Soul Children oppleves som en svært engasjert og visjonsdrevet gjeng, med koret høyt på agendaen, både når det gjelder tidsbruk og i sine bønner. Likevel ser Vidar at barna ganske raskt danner seg en ramme for hvilke ting Vidar prater om, at Vidar ber høyt til Jesus og at han forteller fra Bibelen. Barna ser trygge, tydelige Vidar. Det finnes både fordeler og ulemper med dette.

– Når man har bikka 45 så tenker man «joda, jeg er faktisk voksen nå». Jeg kan inspirere og være trygghet for barna, men jeg er ikke et forbilde på samme måte som yngre ledere kan være lenger. Når Karoline ber på slutten av øvelsen kan ho ha sagt akkurat de samme orda som meg, men når ho ber tenker koret «kan ho også be høyt? Ho er jo bare litt eldre enn meg!». Vi trenger at de unge «tar over» forbilde-rollen, men for meg er det viktig å si at jeg fremdeles er tilstede. Jeg stikker ikke av – det hadde vært ansvarsfraskrivelse. Jeg ser meg selv som en coach i mye større grad enn før, i alle fall ovenfor de fire lederne som nå dirigerer. Jeg ønsker å stille spørsmål og hjelpe de å finne svara. Jeg ønsker å være tydelig på at jeg ber for de og at jeg ønsker at de skal lykkes! De trenger å bli stilt spørsmål, å bli oppfordra på å lete etter hva de kunne gjort bedre, hvordan de kunne vært tydeligere og hva de følte de fikk til. Den prosessen krever at man har noen som er der for en. Jeg ønsker å være den personen.

Ingrid er full av lovord når det kommer til oppfølgingen man får som ung leder i koret: «Helt ærlig kunne jeg ikke bedt om bedre opplæring. Når Vidar spurte om vi ville bli med som dirigenter så sa han «det er tidkrevende, men velsignelsen og gleden man får tilbake gjør jobben verdt det». Dette tenker jeg på hele tiden, for han har jo helt rett. Sammen med Vidar, crewet og de andre unge lederne føler man at man alltid har noen å lene seg på, at man vet det er noen der hvis man føler ting ikke går så bra. Det er sjukt betryggende.»

Motivasjon 

Karoline Myklebust Rekdal ser sammenheng i det å være ung leder og å ha vært i koret selv. Motivasjonen er også tydelig: «Jeg ønsker å vær dirigent i Aalesund Soul Children fordi jeg føler at jeg kan være med på å utvikle unge sangtalenter. Som ung leder kan jeg vær en del av koret også, og dermed skape mer samhold mellom crewet og medlemmene. Hovedmotivasjonen min er at jeg kan være et forbilde for de unge, og lære dem om det det vi synger om; Gud!»