Glendrangeposten september 2018

I begynnelsen av september fikk jeg ta imot to nye misjonærer til Mali. Det har jeg ikke opplevd på en stund.

10. oktober 2018
Tekst og foto Therese Glendrange

Vel, de er ikke helt nye. Kanskje heller gjenbruksmisjonærer. Liv og Håkon Simonsen har vært flere år i Mali tidligere, men de reiste hjem i 2001. De skal være sammen med Karen Ekern i noen måneder, se litt på hva som kan gjøres med husene våre og være med i kirkebyggende arbeid.

Så de kom susende til Mali fulle av forventning, medmyelatter og store øyne. Mye er forandret på 17 år. Det har blitt bedre veier, flere biler og telefondekning på uventede steder. Men folk og viktigheten av relasjoner er den samme. På de få ukene de har vært her har de rukket å være med på den norske ambassaden, fått sydd seg maliske penklær (det gjelder vel mest Liv egentlig), vært med i et par bryllup, en barnedåp og plutselig måttet finne praktiske løsninger da stabilisatoren til kjøleskapet hos Karen brant opp og kuttet strømmen i flere hus.

Liv har allerede fått seg en ny venninne. Her er en liten historie fra henne:

«Jeg spøkte litt med en av nattevaktene her om dagen. Siden jeg bare har to sønner, så foreslo jeg at han ga meg en av sine døtre. Han tok meg på ordet og kom med minstejenta på 7-8 år samme kveld. Jeg kunne ikke ta tilbake det jeg hadde sagt, men jeg sa at hun kunne sove hjemme og komme neste morgen klokka 9. Tror vi var like spente begge to. Hun kom i den fineste kjolen hun hadde. Vi gikk på markedet sammen og hun hjalp meg å kjøpe poteter, mel og sitroner. Så sendte jeg henne hjem og sa at hun kunne komme tilbake en annen dag. Det kan bli et spennende bekjentskap.»
Misjonærhverdagen er jammen uforutsigbar og variert.

Bibelskolen
Normisjon driver en bibelskole sammen med den lutherske samarbeidskirken vår her, EELM, og en luthersk misjon fra Kamerun. I forrige uke var jeg på bibelskolen for å forberede neste skoleår som begynner i januar. Der møtte jeg en veldig fornøyd rektor, Koda Salomon.

De siste to årene har vi hatt tre elever.Det er egentlig for lite til å få til et bra miljø, både for læring og for det sosiale.

I juli var rektoren på besøk i alle kirkedistrikt for å snakke om bibelskolen og for å høre om de har noen nye elever til oss. Foreløpig opptelling fra kirkedistrikteneviser at det er seks nye studenter som er sikre på å komme. De kommer alle sammen med familien sin. I tillegg er det seks andre som er mer usikre. Vi har jobbet mye for å få til et godt undervisningsopplegg som skal utruste nye ledere i EELM. Både rektor og skolekomiteen ble ganske så ivrige av å se gjennom listen med søker. Med en klasse på mellom seks og tolv elever, så tror jeg dette kan bli veldig bra. Jeg kjenner at for første gang på lenge er jeg full av forventning fram mot skolestart. Og så ber vi om at det ikke må komme noe i veien for de elevene som ønsker å komme på bibelskolen. De kommer både for å lære mer om det de tror på og hvordan de kan bruke kunnskapen sin inn mot menigheten eller familien.

På bibelskolen har vi også en hage. Der ansatte vi en person i juni. Han er godt i gang med å dyrke og se etter trær og planter. Det ser ut som om vi nå endelig kan få gode inntekterpå frukttrærne og buskene våre. Meningen er at elevene på bibelskolen også skal være med i arbeidet med hagen og lære om bedre måter å dyrke på slik at de også kan være bedre rustet til å få en inntekt når de kommer hjem.

AGEMPEM

De siste tre dagene harjeg vært på årsmøte i paraplyorganisasjon for protestantiske kirker og misjoner her i Mali, AGEMPEM. Organisasjonen har noen og femti medlemsorganisasjoner. Til å være bare litt over 100 000 protestantiske kristne syns jeg kanskje at det er unødvendig mange kirker, men det er en litt annen sak.

På åpningsseremonien stusset jeg litt over en av pastorene som satt framme på podiet. Han hadde et tydelig bønnemerke i pannen. En slik mørk liten flekk som ivrige muslimer får av å bøye seg til bakken fem ganger om dagen. Da han fikk ordet viste det seg at han ikke var pastor, men en representant fra religionsministeren. Han beklaget at ministeren selv ikke kunne være tilstede på seremonien og kom med en hilsen på vegne av ministeren. Han sa blant annet: «De lederne dere representerer er spesielle fordi de er i direkte kontakt med Gud. Jeg er usikker på om jeg bruker de riktige ordene, men de har en integritet fordi de er i kontakt med Gud eller Herren Jesus Kristus.»

Jeg blir stadig vekk overrasket over hvordan muslimske ledere kan snakke om kristne. I mitt stille sinn prøver jeg å snu bildet og forestille meg at en norsk integrerings– eller kirkeminister skulle si noe liknende om muslimer.

Ellers var det tre lange og kjedelige dager. Jeg holder ut fordi vi har noen pauser der vi kan få snakke med pastorer og misjonærer som arbeider i andre deler av Mali og som har historier å dele derfra. Og så tror jeg at det er viktig å jobbe for at de ulike kirkene og misjonene blir bedre kjent med hverandre og kan jobbe sammen. 

Varme hilsener, 
Therese Glendrange

Jeg tror på det arbeidet Normisjon driver i Mali og Senegal. Jeg er stolt av mye av det vi oppnår, og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali».  Du må gjerne gi rikelig!  Du kan også gi en gave til arbeidet i Mali ved å fylle inn skjemaet du finner her.