Gav aldri opp drømmen

Når begge foreldrene dør, velger Anarkoli Gassah (26) å ikke gi opp drømmen om en utdanning. I dag takker jenta fra Bangladesh for støtten hun har fått på veien.

Tekst: Inga Lill Nyvoll – Foto: adobestock.com/normisjon – Publisert: Ferskvare #3/august 23

I landlige Bangladesh, cirka to tiår tilbake i tid, går familiefaren Lonet Bareh med en stor drøm om at datteren hans skal få en god utdanning og bli sykepleier. Han vet at sykepleiere ofte er sikret jobb etter utdanningen, og at jobbene er mange.

Men så skjer det uventede. Lonet og kona hans dør brått, og datteren Anarkoli Gassah må finne veien til en bedre fremtid alene. Fra jungel til internat Hjemmet den unge jenta har vokst opp i, ligger langt øst, i jungelen, i Bangladesh.

Her lever mange familier av å plukke og selge den kjente betelnøtten. Nøtten har en tobakklignende effekt og er en populær nøtt som brukes mange steder i landet. Men lønna er dårlig og arbeids-timene mange for arbeiderne i jungelen. Gassah sin drøm om utdanning, ser mørk ut.

Men seks år gammel får Gassah en mulighet hun ikke kan takke nei til. Hun får plass på en av Normisjon Bangladesh sine barneskoler til en rabattert pris, og flytter inn på et internat.

Gir flere skolegang

Normisjon Bangladesh sin visjon er å fremme en bedre fremtid for marginaliserte og fattige. Ved å bygge skoler der det ikke finnes skoler fra før, og nærmeste skole er mange kilometer unna, er de med å tilgjengeliggjøre utdanning til mennesker i de mest landlige områdene i landet.

For Gassah betyr dette at hun får gå på en billigere skole, og at hun slipper å måtte gå mange kilometer til skolen hver dag. Kanskje hadde naboer og slektninger ment at hun heller måtte begynne å jobbe enn å bruke så lang tid på skoleveien, slik det gjerne er for barn i dette området. Den unge jenta føler seg heldig.

Skoledrømmen

Gassah viser raskt mye engasjement og en stor iver etter å lære. Hun bestemmer seg tidlig for å ære farens drøm og utdanner seg til å bli sykepleier.

– Jeg var knust etter tapet av foreldrene mine, og livet var veldig utfordrende. Troen på Gud og støtten jeg opplevde fra Normisjon har hjulpet meg veldig mye gjennom årene og gitt meg muligheten til å følge drømmen min, forteller Anarkoli Gassah.

På internatet får hun gode vennskap og et trygt sted å bo til hun har fullført ungdomsskolen.

En tro i vekst

Ikke så ulikt et kristent jentekollektiv i en by i Norge, spiser jentene på internatet måltider sammen, studerer sammen og deler tro med hverandre. Her får Gassah også delta på bønnemøter, og hun forteller at tiden på internatet var en viktig tid i livet hvor hun fikk vokse i troen.

– Internatfellesskapet spilte en viktig rolle både for den akademiske reisen min og for det kristne livet mitt, sier hun. Etter å ha fullført grunnskoleutdanningen, får hun i 2019 plass på sykepleierutdanningen. Det koster en del penger, men Gassah får heldigvis hjelp.

– Jeg fikk et stipend fra Normisjon Bangladesh som spilte en helt essensiell rolle for at jeg kunne følge drømmen og betale for utdanningen min, sier Gassah. Selv om Normisjon Bangladesh i dag ikke gir ut stipend lenger, er internatene en viktig brikke for mange unge som begynner på skole i byene.

Drømmer større

Anarkoli Gassah jobber i dag som sykepleier på en liten klinikk øst i Bangladesh. Hun er svært glad i jobben sin, men drømmer om noe mer:

– Veien til endring begynner med oss selv. Bare slik kan vi inspirere til endring i samfunnet ellers, forteller hun. Snart håper hun å ta videreutdanning og hjelpe flere i samme situasjon som hun var i.

– I mitt lokalsamfunn er mange fattige. Ikke alle fullfører skole etter femte klasse. Jeg vil hjelpe andre som sliter med å betale for sin egen utdanning. Ved å vise landsbyen min hvor mye det betyr for meg å ha en jobb, håper jeg å inspirere flere, sier Gassah.

En suksesshistorie

Nelson Sarkar, leder i Normisjon Bangladesh, er glad for at organisasjonen får bidra til at flere marginaliserte får en bedre fremtid.

– Særlig i tehagene og i jungelen er tilgangen på utdanning svært dårlig. Derfor har vi ønsket å bygge skoler der ingen andre har bygget skoler, forteller han.

Ved å vise landsbyen min.hvor mye det betyr for meg å ha en jobb, håper jeg å inspirere flere.

Snakker ikke bengali

I områdene hvor flere av skolene holder til, snakkes det heller ikke bengali, hovedspråket i Bangladesh, som morsmål. Nelson Sarkar forteller at akkurat nå er det over 700 studenter på en av de 17 skolene som drives. På internatene, som er delt i jente- og gutteinternat, bor det i dag totalt 78 unge.

– Internatene våre gir unge mulighet til å bo nærme skolen og slippe dagslange gåturer. Dette gjelder både i tehagene og i jungelen lenger vest. Lærerne finner vi i lokalmiljøet slik at studentene får undervisning på sitt eget morsmål.

Endring brer seg

Sarkar forteller at holdningen om at utdanning bidrar til en lysere fremtid, har begynt å bre seg, også i de mest landlige områdene i Bangladesh.

– Flere foreldre har begynt å se at det å ta utdanning gir muligheter for hele familien, sier han.

– Vi ble svært inspirert av Anarkoli sitt pågangsmot til å fortsette læringen til tross for alt hun hadde opplevd. Hun ville få seg en sikker jobb slik at hun kunne hjelpe andre. Da var det spesielt inspirerende å få være en del av hennes reise og støtte henne i det. Anarkoli Gassar er selv tydelig:

– Fordi Normisjon hjalp meg, vil jeg hjelpe minst én annen person

Ser utfordringer

Sarkar påpeker at organisasjonen ser flere utfordringer som de må ta tak i for å kunne nå målene sine om å hjelpe enda flere. Nelson Sarkar er glad for at flere unge får tilgang til utdanning gjennom skolene til Normisjon Bangladesh.

Anarkoli Gassah drømmer om å kunne bruke utdanningen sin til å inspirere flere ut i arbeid. bolig til flere, sier han. Økonomien til foreldrene tehagene har også forverret seg, mener han.

Det er tøft for dem. Selv om vi gir halv pris på boplass og utdanning for barna deres, har mange fortsatt ikke råd til å sende barna sine til oss.

Øke kvaliteten

Sarkar påpeker også at de ønsker å forbedre kvaliteten på utdanningen, slik at de best kan sikre god utdanning for studentene.

– Jeg opplever at studentene kjenner på en «hjemmefølelse» her. I tillegg ser vi helhetlig på oppdraget vårt. Folk trenger støtte på ulike områder av livet. Unge trenger ikke bare finansiell støtte, men også vennskap, tilhørighet og omsorg, sier Sarkar.

Han forteller at han selv fikk støtte gjennom et stipend da han skulle studere som ung gutt for mange år siden.

Hadde ikke vært her

Thimon er en av guttene som både har fått skoleplass og internatplass gjennom Normisjon Bangladesh. I dag jobber han selv i organisasjonen, og arbeider spesielt med å følge opp skolene.

– Uten Normisjon hadde jeg ikke stått her i dag, forteller Thimon oppglødd.

Livet mitt har blitt så velsignet, og jeg er så glad og takknemlig. Det er så mange flere som trenger å bli gitt en mulighet slik jeg gjorde, og nå får jeg være med og realisere drømmen for andre. Spesielt tenker han på familier som arbeider i tehagene.

– Jeg føler med dem og tenker mye på dem. Jeg håper vi kan fortsette å gi flere en fremtid som de kan være stolte av. Det brenner jeg skikkelig for av hele mitt hjerte.

Fremover håper Normisjon

Bangladesh å fortsette visjonen om å gjøre utdanning tilgjengelig for flere. I tillegg håper de å få restaurert internatene slik at flere kan få boplass.

Nelson Sarkar påpeker at han er håpefull for årene fremover. Han drømmer om at flere marginaliserte i Bangladesh skal få muligheten til å følge drømmene sine.