Fikk Normisjons første frivillighetspris
frivillighetsprisen.
– Vi fikk jo sjokk, ler Mette Opsahl Thorstensen (69) når hun forteller om prisen hun og Anne Borgås Jensen (71) ble tildelt for trofast tjeneste med Onsdagsklubben i Sarpsborg.
Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Normisjon – Publisert: Ferskvare 1, 2024/ 26.03.24
Det varmer selvsagt to tjenestevillige hjerter når mange gratulerer og påpeker at prisen er «velfortjent», men ingen av dem vi ta æren for at barneforeningen ble startet.
Startet i et hjem
– Initiativet kom fra ei bestemor som samlet egne barnebarn og nabounger i stua si, forteller Anne, som tok over stafettpinnen i 1982. Bedehuset i bygda brant ned i -79, og da det nye sto ferdig tre år senere, flyttet Acta-laget Onsdagsklubben dit. Siden har flere fra bygdas oppvoksende slekt nytt godt av tilbudet med andakt, utlodning og ulike hobbyaktiviterer annenhver onsdag.
– Klubben ble et alternativ til fotball, musikkorps og 4H, forklarer Anne.
På det meste har 32 barn vært med, nå er det 15 på lista, fra fire til 12 år. Den eldste er med som medhjelper. Ofte sammen med noen voksne som tar med seg egne barn og barnebarn.
– Her hos oss er det naturlig for folk med den slags dugnad, mener Mette. Hun kom flyttende til bygda på begynnelsen av 90-tallet, og ble selv spurt om å hjelpe til da datteren begynte i barnegruppa.
Strykende for egen tro
– Jeg hadde ingen bevisst tro den gangen, sier Mette.
Men engasjementet i Onsdags- klubben førte til at hun etter hvert fant sin plass både i et kristent kor og som kirkevert. Anne har alltid tilhørt bedehuset og er aktiv i mye annet Normisjonsarbeid, men også hun har opplevd at troen har blitt styrket gjennom arbeidet blant barna:
– Vi må være ærlige med hva vi presenterer for dem, for ungene gjennomskuer oss lett, forklarer hun. En erfaring hun beskriver som «bevisstgjørende».
Underveis har de hentet inspirasjon til andakter gjennom opplegget til Søndags- skolen, og ideer til hobbyaktiviteter finner de to damene på nettet og «ellers overalt». Når Acta i regionen inviterer til foreningshelger for barnekor og -grupper på Sauevika leirsted, tar de med seg barna dit:
– Der stortrives de, og flere har blitt med på leirer etterpå.
Viktig så-arbeid
At de to ildsjelene har holdt på så lenge, mener de må skyldes at de «er sånne som pleier å stille opp og ikke backer ut». Og at de har tro på at det så-arbeidet de holder på med, bærer frukt – også om det ikke alltid synes så lett.
– Men at flere kommer tilbake med egne barn etter mange år, forteller jo at det har betydd noe for dem å være med, konkluderer Anne.