Fikk et nytt hjerte
– Det fantes liksom ikke noe alternativ til å kalle seg kristen. John Norum har alltid hørt til på bedehuset. Han har gått gradene: yngres, leirarbeid, ungdomsforening og voksenforsamling. Men han syntes kristenlivet var nokså daut.
Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Privat – Publisert: 26.01.25
Selv mente bygg- og anleggsingeniøren at mangelen på engasjement var naturlig: Han er jo en jordnær type.
Best trivdes han bak spakene på en gravemaskin i det anleggsfirmaet familien hans driver.
Ingen følelser
– Jobben var en trygg arena, erkjenner han.
Utenfor gravemaskinen var livet ikke fullt så enkelt. John var blitt vant med å holde ting for seg selv og ikke gi rom for følelsene. Men han ba stadig til Gud om å få mer frimodighet. Uten at han merket noen forandring.
Siden 2016 har John, kona Kristine og de tre barna har hatt Norkirken Hald som sitt faste fellesskap – sammen med det lokale bedehuset på Vigeland.
Kristine har vært motoren i familiens kristne engasjement, forklarer John. Selv syntes han kristenlivet var litt kjedelig.
Men så skjedde det noe. Ikke bare med John, men med hele bedehusmiljøet rundt dem. Media omtalte det som vekkelsen på Vigeland.
Søkte forbønn
– Allerede etter det første møtet kjente alle at noe lå i lufta, minnes John.
Det førte til en møtehelg i februar 2023, og derfra gikk det slag i slag. Flere og flere kom på møtene, mange langveisfra. Bedehuset ble for lite, og det samme skjedde med et annet menighetslokale. Til sist fylte de idrettshallen.
– Jeg ble gjengangeren som stadig gikk til forbønn for å få mer frimodighet, forklarer John.
Han fikk mer enn det. En kveld løsnet det for den sindige gravemaskinføreren. Han blir fremdeles beveget når han forteller om det.
– Noe slapp da jeg ble bedt for, og de høye skuldrene jeg hadde hatt i flere år, ble nærmest fysisk lavere. Det kjentes som hele hjertet mitt ble skiftet ut.
Han smiler og vet at det han nå skal si, er svært utypisk han:
– Jeg følte at jeg svevde.
Et før og etter
Kristine nikker ivrig mot ektefellen:
– Jeg fikk en ny mann! Og mens du før fort fikk nok av lovsangen min, er du nå stadig sulten på mer, både lovsang og bibellesning.
John bekrefter at Gud kjennes nær gjennom sangen og Bibelen. Begge deler prioriteres nå høyt i en travel hverdag. Men mest inntrykk på han gjør det kanskje at han blir brukt av Gud:
– Både når jeg deler vitnesbyrdet mitt – noe som var helt utenkelig før – og når jeg ber for folk og merker at de blir berørte av det de hører og av bønnene Gud gir meg, er det klare beviser på det Gud har gjort i livet mitt.
Fellesskapet betyr alt
Den radikale forandringen betyr imidlertid ikke at livet har blitt problemfritt. Noen erfaringer mener John er angrep fra den onde. Han synes ikke det er så rart.
– Før var jeg jo ingen trussel for han. Nå er jeg nok det.
Det vipper han imidlertid ikke av pinnen. Vekstgruppen de er med i, ber for hverandre, og ting skjer.
At én vekstgruppe har vokst til 3–4 grupper, og at mange kjenner mer behov for å komme sammen, ser han og Kristine som et klart resultat av vekkelsen. Dessuten har det styrket både samlivet og familielivet deres.
25 år etter at de giftet seg, står Kristine og John endelig sammen i tjenesten – og i lengselen etter enda mer av det Gud har å gi.
Denne artikkelen er en del av Normisjons intervjuserie med livsnære fortellinger om hvordan Gud har berørt livene til forskjellige mennesker.
Les flere av våre vitnesbyrd de kommende ukene på normisjon.no eller følg oss på sosiale medier.