Et langt liv i lønnkammeret

Som ung spurte Bergljot seg selv: Er dette virkelig alt troen innebærer? Så åpnet Bibelen seg for henne.  

Tekst: Normisjon Foto: Martin Bonden – publisert 26.01.23 

Bergljot Ellingsrud (76) er pensjonert lærer fra Oslo. Sammen med mannen Bjørn har hun gjennom flere år betydd svært mye for mange unge menneskers trosvandring. I flere år har hun også vært en trofast giver og forbeder for Normisjons misjonsprosjekter.  

– Jeg har vokst opp i en familie som ofte gikk i kirken. Vi ba bordbønn og aftenbønn, men vi snakket ikke særlig mye om tro.  

Men da Ellingsrud kom i tenårene, hadde hun en følelse av at det var mange aspekter ved troen som hun enda ikke hadde utforsket: 

– Jeg følte vel at jeg ikke hadde den levende kontakten med Gud som jeg egentlig ønsket å ha.  

Troen blir levende 

Da Ellingsrud flyttet til Oslo for å studere på Blindern, kom hun inn i en bibelgruppe som ble viktig for trosvandringen hennes.   

– Det var i møte med denne gruppen at troen ble levende for meg. Det skjedde rett og slett ved at de andre i gruppen lærte meg hvordan jeg kunne la Guds ord slå rot i hjertet mitt. De lærte meg å meditere og «drøvtygge» på ordet, helt til det ble levende for meg, sier hun. 

«Gullalder» for bønn 

Ellingsrud forteller åpenhjertig at livet hennes har vært en reise i både «smerte og læring». Sammen med mannen har hun oppdratt fem barn og hatt et travelt liv.  

– Det å bli pensjonist har vært en stor velsignelse. Jeg føler jeg har gått inn i en «gullalder» hvor jeg fort kan bruke en time eller to med Jesus hver dag, sier hun og smiler. 

– Den beste og viktigste tiden jeg har, er den tiden jeg får bruke i ordet og i bønnen hver morgen.

– Jeg har tatt et valg om at jeg ikke skal bruke telefonen min eller sjekke internett før jeg er ferdig med den avsatte tiden min med Jesus, sier Ellingsrud.  

Som å suge på et søtt drops 

Hver morgen leser Ellingsrud én salme, og et kapittel fra Det gamle og Det nye testamente. Hun forteller at hun alltid leser tekstene høyt for seg selv for å unngå at tankene skal «løpe av sted».   

– Etterpå mediterer jeg på det jeg har lest. Jeg grunner på teksten og lar meg utfordre og oppmuntre. Noen ganger memorerer jeg bibeltekstene også, sier hun.  

– Det å meditere på Guds ord er som å suge på et søtt drops. Jeg blir bestandig takknemlig for den gode smaken og næringen det gir. Det er der jeg finner jeg gullet!  

Toveiskommunikasjon  

Ellingsrud forteller at hun også har en bønnebok med bønneemner i, og at hun har «arbeidsdager» fem dager i uken. Hun er opptatt av at bønnelivet hennes skal være preget av toveiskommunikasjon og dialog med Gud.  

– Når jeg ber, prøver jeg å ikke dure av gårde med min egen agenda. Jeg spør Gud: «Er det noen eller noe du minner meg spesielt på å be for i dag?»  

Ellingsrud ler godt og sier:

– Nei nå høres jeg forferdelig kristelig ut altså!  

Kilde til kjærlighet.  

Ellingsrud forteller at hun ofte opplever at stundene med Jesus gjør at hun får sterkere kjærlighet til andre mennesker – det kan være venner, familie eller rett og slett fremmede på gata.  

– Å bruke tid med Jesus hver dag gjør meg rett og slett mindre selvopptatt, sier hun og smiler.

– Hvis jeg først har fått en god dose tid med vår Herre, er det lettere å gi kjærlighet til de rundt meg, sier hun og avslutter:  

– Jeg behøver ikke å skjerpe meg en gang! Alt jeg trenger er å slippe Guds ord og Guds ånd til i livet mitt.