Et land i lys og mørke
Menneskene i de røde stolene har akkuratt gått frem for å ta imot Jesus. 479 mennesker ble kristne på teltmøtene.
På et hjemmebesøk i Kambodsja sier en kvinne ja til å ta imot Jesus.
Så blir de flere. Mange, mange flere. Slik møtte vi vekkelsen i Kambodsja!
Tekst: Victoria Bø – Foto: John Gjertsen – Publisert: 01.04.2023 / Ferskvare 2
Lysene på bakken er som små sting som tråkler vei gjennom mørket under
oss. Fra flyet ser vi bare disse få sømmene av lys i et nattsvart landskap: billys på svarte veier. Det er sein kveld når vi lander i hovedstaden i Kambodsja. Flyplassen er godt opplyst og gresset gror høyt mellom sementplatene som utgjør rullebanen.
Hva venter oss? undres vi. Vi har med sommerlette klær beregnet på 35 graders varme, vi har pakket myggspray mot malaria og solhatt mot heten. Sammen med generalsekretær Kjetil Vestel Haga er jeg på jobb for Normisjon. Vi skal høre om bistandsprosjekter, møte den lokale kirka og se arbeidet Normisjon støtter i dette landet.
Muntre sjåfører i to tuk-tuk’er (minikjøretøy), henter oss på flyplassen. Den varme lufta ønsker oss også velkommen. Kanskje er det allerede her, på denne første kjøreturen gjennom den kambodsjanske kvelden, at vi skjønner at denne reisen kommer til å bli annerledes enn reiser flest.
Landets mørke historie
Kambodsja har en blodig historie. I 1970-årene begikk kommunistgrupperingen Røde Khmer under ledelse av Pol Pot, massemord på sin egen befolkning. Landet skulle gjøres om til et landbrukskollektiv. Apotek, sykehus, skoler og biblioteker ble brent.
Mennesker med utdannelse, munker, lærere, leger, de som kunne et utenlandsk språk eller hadde en fremtredende stilling, måtte flykte eller mistet livet. På dødsmarkene i Kambodsja ble mer enn to millioner mennesker drept av sine egne fra 1975 til 1979.
Kanskje er mørket vi ser når vi lander mer enn et alminnelig nattemørke, kanskje aner vi konturene av lidelsen, sorgen, fortvilelsen som har preget landet. Men her møter vi etter hvert også lys: Jesu lys, det oppståtte, helbredende, lysende nærværet som Jesus bringer.
– Helbredelser er helt vanlig!
«Gi folk en erfaring av Jesus. Det er helt vanlig å se helbredelser!», sier Terje Høyland på en buss full av nordmenn klokken seks om morgenen et par dager etterpå. Vi er på vei ut på landsbygda sammen med frivillige fra ulike menigheter og forsamlinger i Norge. Sammen med folk fra den kambodsjanske kirka i hovedstaden Phnom Penh og lokale kristne fra distriktene skal vi delta på en evangeliseringsaksjon.
«Be still and know that I am Lord», siterer Høyland fra en kjent lovsang.
Dette bibelordet er overskriften for årets aksjon, som er den tolvte årlige aksjonen siden oppstarten.
«Det handler ikke om oss, men om Jesus. Vi kan ikke helbrede, men Jesus kan,» fortsetter Høyland.
Han er internasjonal leder i IMI-kirken i Stavanger og fra Normisjon sin side primus motor for det evangeliserende arbeidet vi støtter i Kambodsja.
Jeg ser på de foldende hendene kvinnen løfter mot himmelen når hun ber, neglene er slitte og misfarget av feilernæring og slit.
Victoria Bø
Så fylles ansiktet med glede.
Verdensmester i tvil
Aksjonen er lagt opp slik at vi skal på husbesøk i ulike landsbyer, teamet med nordmenn og kambodsjanere sammen.
«Og pass på at dere er på team med en tolk,» sier Høyland.
Selv forteller han at han har vært verdensmester i tvil.
«For femten år siden ba jeg for syke, ingenting skjedde. Jeg ba for 100 mennesker, men det var ingen helbredelser før jeg i 2008, på Misjonshuset på Vigrestad, opplevde at én ble helbredet. Siden førte jeg dagbok over helbredelser som skjedde da vi ba.»
Han sluttet å føre dagbok da de kom til 500 mennesker.
Ut på støvete veier
Den lille traktoren som skal frakte oss på husbesøk står klar, og det bærer langsomt ut på støvete veier. Vi er en måned inn i tørketiden, det er fortsatt grønt, men bakken er tørr og gulrød av støv.
Underveis ser vi en slange, stor og buktende. Kambodsjanerne forteller muntert at de jakter på slanger. Det er en delikatesse å spise slange her. Heldigvis er dette turens eneste slangesyn. Men på gårdsplassen i det første huset vi besøker, går det høns og ender mellom beina våre.
Så skjer det noe uventet
Tolken oversetter vitnesbyrdene de lokale kristne deler med oss i det første hjemmet vi besøker. Selv blir jeg sittende og se på at de har så lysende ansikter, de som forteller om troen sin. Og vi har knapt vært der i ti minutter før en av de lokale kristne spør kvinnen vi snakker med om hun har lyst til å bli kristen.
Hun nikker ja. Vi norske tror ikke vi har hørt riktig. Allerede? Har hun ikke noen spørsmål? Tolken blir litt fornærmet. Nei, selvfølgelig. Hun har bestemt seg og hun vil si ja til Jesus. Kvinnen ønsker å bli bedt for og hun blir invitert på det kristne møtet som skal være samme ettermiddag.
Og jeg ser på de foldende hendene kvinnen løfter mot himmelen når hun ber, neglene er slitte og misfarget av feilernæring og slit. Men hun ber frelses- bønn sammen med en lokal kristen kvinne. Og etterpå er ansiktet hennes så gledefylt.
Flere sier ja
Hva har egentlig skjedd her? undrer jeg. Et menneske som tar imot Jesus allerede etter noen få minutters vitnesbyrd? Men dette første lille mirakelet – et menneske som sier ja til Jesus – blir etterfulgt av flere.
De neste dagene ser vi det igjen og igjen på møtene som arrangeres gjennom evangeliserings- aksjonen: De kristne kneler eller setter seg ved siden av mennesker med ulike plager, legger hendene på de syke og ber. «Jesus Kristus, kom med din helbredende kraft.» Det er ikke dramatiske fakter, det er enkle bønner i Jesu navn. Noen opplever ingen endring, andre blir friske fra ulike plager.
En kvinne som må støttes frem til forbønn av to menn, danser av glede da ryggsmertene forsvinner. På et av møtene står en døvstum kvinne på scenen og svarer på spørsmål med en stemme som er helt uvant med å snakke. De som ba for henne forteller at hun løftet hendene mot ørene da de ba, lydene ble plutse- lig sterke. Etter tjue år som døvstum kan hun høre og øve seg på å snakke.
Forundret står vi og ser henne danse av glede blant de mange hundre som velger å si ja til Jesus på teltmøtet som de lokale kristne kirkesamfunnene samarbeider om.
Fornyet tro
«Jeg har trodd på helbredelser før også,» sier Kjetil Vestel Haga.
Men nå har han fått et helt nytt perspektiv. «Jeg lurer på om troen min må kalibreres på nytt», skriver han i et innlegg han deler med hundrevis av mennes- ker i en Facebook-post. Hva mener han med det?
«Sammen med en lokal kristen ba jeg for en kvinne som hadde hatt en øyeoperasjon og ikke kunne se. Tredje gang vi ba stirret hun på hendene sine og sa ‘nå ser jeg jo linjene i hendene mine igjen’. Og hun ble så glad, skriver en begeistret generalsekretær. «Men det største er at folk kommer til tro. Det er viktigere enn helbredelser,» sier Vestel Haga.
Undring ble til glede
Får vi virkelig oppleve dette? Kan vi virkelig tro det vi ser her? Det er som å oppleve Apostlenes gjerninger i vårt eget liv her og nå. Den andre dagen har skepsi- sen og undringen jeg kjenner på blitt byttet med ren glede! Hver dag kommer folk til tro og blir invitert inn i et kristent fellesskap.
Alle som har sagt ja til Jesus deles inn i huskirker og får en invitasjon til et møte samme uke. Høyland forteller at det er 1500 slike huskirker i dag. Og det lokale teamet har kontakt med kirker i 25 provinser for å følge opp huskirkene.
Går sammen med
– Dette begynte faktisk med at vi drev med lederopplæring og trengte treningsarenaer for menighetsledere, forteller Høyland.
– Her får de både opplæring og praksis i organisa- sjonsbygging, logistikk, struktur og i det å være misjonale, vise godhet, be for syke, lede folk til tro.
– Hvorfor har du valgt å invitere med norske kristne hvert år?
– Vi går sammen med den lokale kirka, heier på dem, skaper tro. Og så er det alt vi lærer selv da. Det vi har lært lokalt hjemme tar vi med oss hit, altså globalt, og det vi lærer globalt tar vi med oss hjem. Og nå øver vi oss jo på vekkelse! sier Høyland.
Om kvelden synger sikadene og gresshoppene i trærne. Men på jordet ved møteteltet vitner både kambodsjanere og nordmenn om helbredelser de har opplevd og sett den dagen.
Lyset fra himmelen legger seg kveldsmykt og vakkert over landskapet som vi først så fra flyet som et land dekket av mørke.
Fakta om arbeidet i Kambodsja:
- De siste årene har minst 100 000 mennesker blitt kristne gjennom de lokale menighetenes målrettede arbeid
- Siden 2010 har vår klare strategi vært å stimulere til kirkevekst i alle landets 25 fylker
- Vår samarbeidspartner i det menighetsbyggende arbeidet er Light of Life Church (LLC)
- Kambodsja har 44 ulike folkegrupper og 19 av dem regnes som unådde.