I trygge hender

Foto: unsplash.com/Josh Boot

Julehilsen fra Hallgeir Solberg, landsstyreleder i Normisjon

Frykt, uro og engstelse ligger alltid nært for oss mennesker. Ofte er dette knyttet til nære ting som egen helse, sykdom eller plager.

Noen ganger er det alvorlig sykdom eller død i vår omgangskrets. I den siste tiden har mange hendelser i samfunnet rundt oss trigget frykt og uro hos mange: krig i Europa, flom og andre natur- katastrofer, sult og ikke minst pandemien. Gjennom daglige nyheter får vi disse hendelsene rett inn i stua. Da er det naturlig at vi kan bli grepet av både angst og uro. 

I Bibelen kan vi også lese om frykt, iallfall fra syndefallet av. Eva og Adam gjemte seg for Gud etter å ha spist av det eneste treet som var forbudt. Fra denne tiden av har derfor uro, engstelse og bekymringer vært en naturlig del av menneskelivet. Slik har det vært også i mitt liv.

På tross av dette møter vi i Bibelen utallige – iallfall svært mange – oppfordringer til å ikke frykte.

Vi finner disse oppfordring- ene i både Det gamle og Det nye testamentet. Jeg leser dette slik at Guds ord anerkjenner at frykten er en del av våre liv. Men Ordet viser oss samtidig en bedre veg. Flere av disse versene viser oss nemlig alternativ til det å være redd. I julefortellingen finner vi: 

Til Maria:

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Luk 1,30)

Til gjeterne:

«Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en Frelser …» (Luk 2,10)

Ellers kan vi blant annet lese fra evangeliene:

Til kvinnene ved graven: 

«Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han har stått opp, slik som han sa.» (Matt 28,5–6)

Til synagogeforstanderen med den alvorlig syke datteren:

«Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» (Luk 8,50)

I disse versene trekker Guds ord fram nåde, glede, frelserens fødsel, Jesu oppstandelse, tro og helbredelse som alternativ til frykt, som grunner til å ha håp. 

I bunn og grunn handler det om å ta imot Guds frelse og kjærlighet, om å ta imot Jesus – både i julehøytiden og resten av året. Derfor kan vi våge å være i Guds nærhet og la oss prege av ham. Johannes – kjærlighetens apostel uttrykker dette veldig sterkt:

«I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. ….» (1 Joh 4,18)

La oss be om å få være i Guds kjærlighet, slik at frykten kan drives ut. Det er et godt sted å være – i førjulstida og i julehøgtida – ja, alltid.

God jul!