– En bit av hjertet vårt blir igjen i Bangladesh

Johanne og Samuel Dirdal-Gustad er tilbake i hverdagen i Oslo, men halvåret i Bangladesh har satt dype spor.

Tekst: Inga Lill Nyvoll – Foto: Martin Lilleberg/Privat

Siden januar 2024 har paret fått jobbe tett på Normisjons utdanningsprosjekter i Bangladesh, tatt imot norske ungdommer på misjonstur og bidratt med flere hender inn i et viktig arbeid.

I dag er de takknemlige for at de våget å ta sjansen på et seks måneders langt eventyr.

– Vi kjenner virkelig at vi får være med på noe stort. Det er sterkt å se hvor mange barn og unge som får gå på skole på grunn av Normisjons og Actas arbeid i Bangladesh, forteller Johanne og Samuel glad.

34 varmegrader og en lang tur

For det at Normisjon har bygget skoler og internater på landsbygda i Bangladesh, er virkelig viktig, fastslår Johanne.

Et landsby-besøk gjorde det veldig tydelig for henne:

– Vi reiste til en landsby som ligger cirka fem

timer fra hovedstaden med bil. Etter at vi hadde parkert så fortalte de at «nå skal vi bare gå i litt over en time cirka» og dette i 34 varmegrader. Og der, i en landsby midt i en tropisk skog, har Normisjon bygget en skole hvor det nå går nærmere hundre barn, sier hun.    

– Det er nesten ingen andre som bygger skoler der. Det betyr at det er hundre barn som mest sannsynlig aldri hadde fått muligheten hvis ikke vår skole hadde vært der. Og dette er bare én av flere skoler vi har vært med å bygge.

Totalt 17 barneskoler og tre internat drives av Normisjon i ulike deler av Bangladesh.

Nye vennskap

I tillegg til jobben som utsendinger, har Johanne og Samuel skapt nye hverdagsrutiner og venn- skap som har vært viktige for utenlands- oppholdet.

– Det er mye med livet i Dhaka som vi ikke ville fått oppleve på samme måte i Norge. Du får tidligere ansvar og mulighet til å følge virkelig, store endringer, og du får utfordret deg på helt nye ting, forklarer Samuel.

Det har ikke vært helt «17.mai på Karl Johan stemning», slik Samuel kanskje fryktet før de dro.

– Folkekaoset har vært greit i små doser, men trafikken er et helt eget kapittel. Vi må le litt når vi ser overskrifter i norske aviser med «syke forbikjøringer». Og så er det noe vi ser kanskje 30 av hver dag her, ler Samuel.

Månedene i det som var et helt fremmed land, har blitt til stor inspirasjon, innrømmer han:

– Jeg har nok blitt enda mer nysgjerrig på misjon, og ser virkelig at det nytter.

Alt på stell

Det er flere ting fra den nye tiden som paret ønsker å ta med seg hjem igjen til hverdagen i Oslo.

– Det trenger ikke å koste så mye å invitere andre inn. Kanskje er det så enkelt som å bare sette på kaffen, sier Johanne.

– Hjemme i Norge skal liksom alt være på stell før du kan invitere folk inn. Alt skal vaskes, støvsuges og strigles. Men kulturen og gjest- friheten vi har møtt her, har virkelig inspirert oss.

Og kakerlakker, øgler og edderkopper blir bare barnemat sett opp mot mennesker som har satt viktige spor i ekteparets liv:

– Jeg legger igjen litt av hjertet mitt i så mange steder her i Bangladesh. Hver gang vi reiser på besøk til et nytt sted og treffer nyemennesker, så tenker jeg «her kunne jeg vært for alltid», avslutter Johanne.