Den første kristne i landsbyen

Etter nesten 10 år med såarbeid har en malinke valgt å tro på Jesus som sin frelser. Denne påsken minnes vi om at Jesus overvant det onde en gang for alle. 

Tekst: Liv Linjord Simonsen – Foto: Gunnar Svanholm Skogesal – Publisert: Påskeuka 2023

Turen til den lille landsbyen nær grensa til Mali føles lang. Vi kjører slalåm for å unngå hullene i asfalten, store krater som kjennes godt hvis bilen treffer rett oppi. Men endelig er vi framme, Miriam Haaland og jeg.

På benken under skyggetreet ligger en håndfull eldre menn og sover. Inne på tunet har kvinnene lagt seg på hver sin bambusseng. Fastemåneden ramadan er i gang. Det er viktig å spare krefter i varmen. Gradestokken viser 42°C i skyggen. 

Bønneteppet og bibelfortellinger

Rettroende muslimer hverken spiser eller drikker fra soloppgang til solnedgang. To jenter ligger på senga sammen med sin mor. Jeg gjetter at de er mellom 10-12 år gamle. De faster for første gang etter eget ønske. 

Jeg tenker på alle samlingene vi har hatt her på tunet. I flere år har kvinnene her fått høre historier fra Bibelen, om Adam og Eva og fram til Jesu død og oppstandelse. Den ene kvinnen virket oppriktig interessert,  men mannen satte seg i mot. Mens vi er der ruller hun ut bønneteppet sitt og vender seg mot Mekka i bønn. Det samme gjør jentene.

Første dåpen gjennom misjonen vår

Jeg tenker tilbake på onsdag i forrige uke. En liten gruppe «tubaber» (hvite) og tre venner fra byen satt i ring rundt en kvinne som heter Diouncounda. Vi sang om Jesus på malinke-språket og dåpsliturgien ble lest. Etterpå reiste hun seg og sto bøyd over døpefonten, en stor vaskebalje i plast. Tre ganger fikk hun vann over hodet, i Faderens, Sønnens og den hellige Ånds navn. Det var et sterkt øyeblikk. Vannet sildret gjennom håret og ned i ansiktet. 

Etter nesten 10 år med såarbeid har en malinke valgt å tro på Jesus som sin frelser. Hun er den første kristne i landsbyen sin. 

Fra før kjenner vi en kristen malinke som bor i byen. Han fikk legge hånden på Diouncounda og be for henne. Nå er de to.

Frelst av nåde

Nå er det påske og vi minnes at Jesus ble hengt på et kors, spottet og plaget for vår skyld. Han døde og sto opp igjen. Slik overvant Han det onde en gang for alle. Vi kan komme til ham med alle ting. Gjennom ham får vi nåde hos Gud. 

Tenk om flere av våre muslimske venner valgte å tro på Jesus.  Da hadde de sluppet å gjøre alle disse gjerningene i håp om å få del i Guds barmhjertighet. 

«For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke deres eget verk men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» Efeserne 2,8

Må Gud velsigne hver enkelt som leser dette. Han ønsker å fylle dere med sin fred og sin kjærlighet. God Påske!

Med hilsen fra Liv Linjord Simonsen, utsending i Senegal