Brobygger og historienerd

Da regionlederen i Vestfold og Buskerud ankom Hemsedal i juni 2023, hadde han elleve gnagsår på beina og var utslitt, men glad. Bak seg hadde han en vandring gjennom ti kommuner – for å sette misjonshistorien på kartet.

Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Privat

Året før hadde historienerden Svein-Tony Gårdsø engasjert tre Normisjons-venner for å lete fram misjonærer med røtter i Hallingdal. Det var langt flere enn de trodde.

Hva skulle de nå gjøre for å spre de spennende historiene de hadde funnet?

Det spenstigste forslaget var å invitere til en vandretur den samme ruta som Hallingsdals første misjonær hadde gått i 1883.

Hemsedal–Drammen til fots

Ole Nestegaard d.e. var lærer i Hemsedal da han hørte at selveste Skrefsrud var i Norge og skulle tale i Drammen, 20 mil lenger sør. Dit ville Ole, og tok beina fatt.

Han hadde ikke mye penger, men bestemte at på hjemturen skulle han spandere på seg en tur med Krøderbanen, som gikk fra Vikersund til Gulsvik.

Men Ole ble så grepet av det Skrefsrud fortalte, at reisepengene havnet i kollektkurven. Han ble dessuten overbevist om at han selv skulle ut som misjonær.

Da han nådde Vikersund på hjemturen, puttet en fremmed mann samme beløp i handa hans som han hadde gitt fra seg i Bragernes kirke. Det må ha kjentes som en bekreftelse på kallet. Og de neste 2,5 milene kunne Ole puste ut på toget.

Fem år senere tok han fatt på en mye mer strabasiøs reise – til Kina.

Brenner for å formidle

– Sånne historier griper meg, sier Svein-Tony.

Han har alltid vært glad i historie. Men han har fått et uforventet kick av de siste årenes arbeid med misjonærhistorier og to omfattende pilegrimsturer.

I Hallingdal i 2023 og gjennom Vestfold i 2024.

Kallshistorier, underfortellinger og smertefulle misjonærskjebner har grepet hjertet hans på en måte han ikke har opplevd før.

Og pilegrimsturene har åpnet øynene hans for nye muligheter.

– Å gå sammen i dagevis, spise sammen og sove på flatseng rundt omkring, gir jo tid for helt andre samtaler enn dem vi får på bedehuset. Dypt meningsfullt, nikker han.

– Arrangementene har også gitt noen fantastiske menneskemøter, legger han begeistret til, og nevner skoler, biblioteker, ordførere, andre trossamfunn og museer som har åpnet dørene for Svein-Tony og reisefølget hans.

Hva nå?

For tiden bruker han mye av fritida på å besøke historielag i hele den Normisjons-regionen han leder.

– Både jeg og de historiene jeg formidler, blir tatt imot med åpne armer.

Svein-Tony er takknemlig for fruktene han ser av dette arbeidet.

– Vi får være med på å bygge broer til sammenhenger som vi ikke har nådd fram til før. Jeg opplever dessuten at kristne på små steder har fått en ny stolthet over det arbeidet de er en del av, avslutter regionlederen.

Nå er han spent på hvem som tar stafettpinnen videre. Det er mange historier og mye uoppdaget misjonsstoff der ute, det vet han.