En sangarv fra en annen tid – Helge Gudmundsen om faren Leonard Gudmundsen

Helge Gudmundsen er for mange kjent som en varm og stødig formidler i NRK. Og som primus motor for suksessen Salmeboka minutt for minutt. I mange år har han vært en sentral stemme innen kristen formidling i radio og TV. Men i tillegg til sin egen stemme, bærer han også på en arv, en arv etter faren, Leonard Gudmundsen.

Første uken i april var Gudmundsen på turne på sørlandet, der han besøkte menigheter i både Arendal, Grimstad og Mandal. Vi traff han i Norkirken Grimstad, der faren hans var temaet for møtet.

Gjennom sang og foredrag har Helge valgt å løfte fram sin fars liv og virke, ikke først og fremst for å bevare alt, men for å vise hva det betydde, og fortsatt betyr for mange. Dette er ikke bare en historie om gamle sanger, men om røtter, relasjoner og troens plass i livene våre.

Hva var det som fikk deg til å begynne å reise rundt og fortelle om faren din?

– Det startet nok med det nære forholdet vi hadde. Pappa og jeg sang mye sammen, og jeg fikk være med ham rundt som forkynner allerede fra jeg var ungdom. Da jeg var 14–15 år begynte vi å synge sammen, og vi gjorde det i mange år. Det betydde mye for meg, både menneskelig og i troen.

Etter hvert har det blitt mer naturlig for Helge å dele farens historie med et større publikum. I 2024 var det 100 år siden Leonard Gudmundsen ble født, og jubileet førte til en rekke arrangementer og markeringer. Det ble en anledning til å løfte fram både sangene og forkynnelsen på nytt, og for Helge ble det et vendepunkt. Responsen han fikk underveis, overrasket ham. Mange husket faren, ikke bare navnet, men også stemningen, sangene og forkynnelsen. På steder som Grimstad denne dagen kom folk bort å fortalte at de husket faren hans og det han sang og forkynte. Slike møter rører ham dypt, og har gitt ham mot og motivasjon til å fortsette formidlingen.

Hvem var Leonard Gudmundsen?

Leonard Gudmundsen (1923–1988) var en nordnorsk forkynner, klokker, sanger og salmedikter med dype røtter i bedehustradisjonen. Han skrev over 1600 sanger, og flere av dem ble en del av den kristne sangskatten i Norge. Mest kjent er han kanskje for «Hjemme i himmelen», som fortsatt finnes i den norske salmeboka.

Han var ikke bare predikant og dikter – han var et helt menneske, med humor, hjerte og en varm formidlingsevne, forteller Helge. Mange ble berørt av forkynnelsen hans, og musikken ble et viktig redskap i det arbeidet. Hans språk og uttrykk speiler en annen tid, men budskapet traff og treffer fortsatt mange.

Har du fått tilbakemeldinger som har rørt deg?

– Ja, så absolutt. Jeg har fått lov til å møte mennesker som først og fremst blir kristne under pappas forkynnelse. Det har berørt meg veldig. Det sterkeste jeg har opplevd var at pappa hadde en nøddåp for en baby da han var klokker i Harstad kirke. Og at denne babyen som godt voksen mann over 50 år seinere får lese i boka til pappa, og lese om seg selv som baby da han ble helbredet ved bønn som pappa ba for han. Det er sterkt.

Røtter i tradisjon og tro

For Helge handler det å formidle farens liv og virke også om et personlig tilbakeblikk. I møte med egen alder kjenner Helge enda sterkere på forbindelsen bakover. Nå som han selv er blitt eldre enn faren noensinne ble, Leonard døde da han var 65. Tankene om røtter og arv har blitt viktigere. Det gjelder ikke bare faren, men også moren og hele livstradisjonen han selv er formet av.

«Det handler om røtter. Jo eldre man blir, jo mer tenker man tilbake på røttenen sine.»

Hvordan ser du på sangene i dag? Er de fortsatt relevante?

– Noen av dem synges fortsatt – «Hjemme i himmelen« for eksempel, og to av sangene hans er i sangboka som brukes i mange bedehusmiljøer. Men realiteten er at mange av sangene tilhører en annen tid. De var en del av en musikkultur som var sterk på den tiden, der musikk-lagene i bedehusene brukte tekstene og melodiene hans flittig.

Språket i Leonard Gudmundsens sanger bærer tydelig preg av tiden de ble til i, et religiøst og inderlig uttrykk, med vendinger og formuleringer som for noen i dag kan virke både klisjéfylte og gammeldagse. Den kristne sangtradisjonen har endret seg siden da, både i språk og uttrykk. Men det gjør ikke verdien mindre. Sangene til Leonard hadde en sterk betydning for svært mange mennesker. Det handler derfor ikke nødvendigvis om at alle sangene skal leve videre, men om å anerkjenne hva de var, og hvilken plass de hadde i menneskers liv og tro.

«Noen sanger kommer til å leve, det tror jeg. Men det var en annen musikkultur da pappa levde, og språket hans var preget av sin tid.»

Det at Helge reiser rundt med farens historie gir et bilde på hvordan arv og tro kan leve videre igjennom flere generasjoner. Selv om tidene forandrer seg så kan de verdiene og opplevelsene som en gang var viktige fortsatt ha betydning. Hans formidling er et vitnesbyrd om hvordan troen kan forbli relevant, selv når uttrykkene for den utvikler seg over tid.