Et bedre liv
Da sønnen ble syk forsvant både mannen og støtten fra familien. På Okhaldhunga sykehus ble Romi og sønnen tatt imot med åpne armer.
14. november 2019
Tekst og foto Bjørn Aron Rydland
Romi Rai kom til Okhaldhunga sykehus for første gang for fire år siden med sønnen Abishek. Da var gutten underernært, hadde feber og klarte ikke å stå oppreist. Diagnosen var leddgikt. Siden har de to vært innom sykehuset minst en gang i måneden.
Sykdommen gikk hardt ut over familien. Da Romi dro til sykehuset for Abisheks behandling, møtte mannen hennes en annen kvinne og forlot familien.
–Vi bodde hos svigerforeldrene mine i to år etter at mannen min flyttet ut. De mente jeg bare skulle la Abishek dø.
I Nepal skal en svigerdatter jobbe for familien, men fordi Abishek var syk kunne ikke Romi jobbe så mye som svigerforeldrene forlangte. Hun hadde også fått høre om Jesus i landsbyen og på sykehuset, og dette gjorde også forholdet til svigerforeldrene anstrengt.
For to år siden kom Romi på kontoret til Kristin Bøhler og sa at nå kunne hun ikke dra tilbake. Romi fikk flytte inn hos Sakutala, en dame fra menigheten i Okhaldhunga.
– At jeg fikk bo hos en kristen familie var et bønnesvar, og jeg var så takknemlig. Jeg hadde lenge bedt om at jeg skulle få begynne å tro. Jeg flyttet inn på en torsdag, og på gudstjeneste på søndagen etter bekjente jeg min tro.
– Etter at jeg ble kristen har jeg fått legge alt i Guds hender. Før var jeg alltid engstelig for Absihek. Hvordan skulle han klare seg på skolen? Hvordan skal jeg klare å ta ansvar for hans behandling? Når har Gud løftet alt dette av mine skuldre.
Vi ber for: Pasienter og pårørende ved Okhaldhunga sykehus
Du kan støtte prosjektet ved å gi en gave her.
Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 3/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.